Sommer, jobb og brun

Åh, nå er jeg altså så deilig sommerbrun. Når man befinner seg i fargekategorien karamel, kan man være annet en lykkelig?

Jeg er i allefall ganske fornøyd, og angrer ikke så veldig på at jeg tilbringer sommeren her på Île de Ré. Etter å ha tilbakelagt allerede tre fine uker, kan jeg også si at jeg begynner å få fine venner her. Det er en fin ting.

Tross, så savner jeg også venner og familie hjemme i Tønsberg en del, ihvertfall når jeg tenker over at jeg mest sannsynlig ikke skal se dem før jul. Da blir det faktisk et år siden sist jeg så storebroren min. Det er ganske rart.
Ellers har jeg jo som nevnt blitt ganske sommerbrun! Dagene går fortsatt med til strand fra tre til fem, og kjøkken kjøkken kjøkken resten av døgnet. Nå har jeg gått litt vekk fra dessertposten, og beveget meg over på garde-manger, forretter, som også er ganske gøy ! Jeg liker jo best å jobbe med salt fremfor søtt egentlig, så det passer meg topp.

Uheldigvis er ikke været helt konge i dag, så da må jeg finne noe å erstatte strand med.. Jeg vurderer sterkt å dra inn til landsbyen å kjøpe et skjerf jeg så på her om dagen. Trenger jeg skjerf? Nei. Liker jeg skjerf? Ja. Valgets kval.

Sudoku, Murakami et La Baleine Bleue

Du vet når du dropper flyet hjem, fordi de ringer deg dagen før og tilbyr sommerjobb? Når du da ompakker kofferten, ut med genserene, inn med kniver og forkle.

Jeg har egentlig aldri tenkt på meg selv som særlig spontan, men dette var jo ikke helt planlagt.

Uansett, nå befinner jeg meg på île de Ré, en øy utenfor La Rochelle, innlosjert på loftet i restauranten jeg er i for sommeren. La Baleine Bleue, en liten skjømat-gastro hvor jeg er på dessertposten. Jeg sa jo selvfølgelig ja da de spurte om jeg hadde jobbet med dessert før, etter min filosofi om at ordet nei aldri vil føre en handling videre. Sannheten er jo egentlig nærmere motsatt. Uansett lærer jeg en del kult om dagen, så det er gøy, og sluttresultatene er ikke dårlige, så både chefen og jeg smiler.

Lagde blant annet en mojitosorbet her om dagen. Et ord, digg.

Ellers kjenner jeg jo for øyeblikket ingen på denne øya. Tiden går med til mye lesing, aprikoser og sudoku. Min nye favorittforfatter tror jeg forresten er Murakami, et navn jeg aldri klarer å huske. Litt som hvor det er u og hvor det er o i sudoku. Soduku? Uansett, leste ut Hardkokt eventyrland og verdens ende for en måned siden tror jeg, elsket den. Jeg er nå også snart ferdig med L’étranger, av Albert Camus, som jeg har lest på fransk. Problemet med å ikke reise hjem i sommer er jo at jeg ikke får påfyll med norske bøker, som tvinger meg til å lese fransk. Det går derfor en smule tregt.. Uansett, boken er good!

Ellers nyter jeg late timer her på Saint Martin de Ré, landsbyen restauranten ligger i. Timene mellom lunsj og kveldsservering går mest med til å ligge utstrakt og slikke sol, spise aprikos og løse koder av tall. Tror det kan bli en fin sommer !

Sommer, bøker, ja

Hei bloggen, takk for sist.
Denne sommeren har gått utrolig fort. Jeg avsluttet mitt første år på lycéet i de første julidagene, og helgen etter fløy jeg hjem fra Paris. Mor og far sto klare på flyplassen, og rett fra flyet ble det tre timer i bil, inn i de svenske skoger, der en helg ved Väneren ventet på meg. Resten av juli ble tilbragt i Tønsberg. Lange kvelder med vin og venner, strand, grilling, slottsfjell og bobler på andres privatbrygger kan fint oppsummerer denne sommeren. I tilleg har min fine, franske venn Antoine vært på et lite norgesbesøk i de to varmeste ukene, der sommervestfold viste seg fra sitt vakreste. Finnes det noe bedre enn Stavern og verdens ende?

De ti første dagene i August var Gotland destinasjonen. Sammen med en god gjeng fra teateret hadde jeg en fantastisk uke i gamle Visby, der også mine atten år ble feiret. En av de første gratulasjonene kom fra Jan Eggum selv, som vi møtte på i et gammelt middelalderkloster, bygd om til et utested.

Noen timer ble oppholdt i den svenske hovedstaden forrige mandag før jeg fløy fra Arlanda til Nice. Hadde virkelig glemt hvor mye jeg liker Stockholm, og nå kan jeg nesten ikke vente med å komme tilbake dit, uansett hvor lenge det blir til.

I uken som gikk og i uken som kommer ligger jeg på Rivieraen, nyter den fantastiske rosévinen og smaker meg gjennom det provencalske kjøkken. Det første jeg oppdaget da flyet gikk ned for landing var at côte d’Azur virkelig er azur. For fantastisk. Jeg er forelsket i Frankrike.

jeg har også ødelagt telefonen min, så det eneste bildet som passer i dette innlegget er dette som jeg akkurat tok.

Det var min sommer i korte trekk. Og til alle dere som følger bloggen kun for antrekk og boktips; om dagen går jeg i badebukse, og forrige uke leste jeg ut ‘Jeg har et teppe i tusen farger’ av Anne B Ragde. I og med at jeg elsker henne og skrivemåten hennes over alt på jord, kan jeg kanskje ikke uttale meg så veldig om den, men personlig er det nok en av de beste bøkene jeg har lest. Absolutt noe å få med seg, så løp og kjøp, tror den kom ut på lørdag.

Uansett, jeg har akkurat lånt den videre til mor, men tror jeg må ha den ganske kjapt tilbake igjen. Føler det er en bok en trenger å ha i bokhyllen, slik at en kan ta den frem og lese et av kapittelene når man har behov for noe, avhengi av hva slags humør en er i.
Nå fortsetter jeg på Shantaram, som jeg har tatt litt opp og ned i hele sommer. Håper å bli ferdig med den før skolen begynner igjen i september, for ferien min er faktisk ikke over helt enda. Har fortsatt to uker igjen, før skolen og mitt første år på hybel begynner. Om jeg ikke skriver mer her før den tid ønsker jeg alle en fin avslutning på sommeren. Vi blogges!

Danser mot vår

Hei bloggen. Jeg hadde tenkt til å blogge mer. Mer begynner nå. Kanskje.

Jeg danser virkelig mot vår for tiden. Etter to uker i Norge i månedsskiftet som besto av café, vin, venner, restaurntering og greit mye teater var det merkelig deilig å komme hjem til france igjen og slippe Norgesmaset, som det nesten ble. Jeg regnet med det skulle bli kjipt og trist, men når full sol og fransk vår ventet på meg, gikk det veldig greit! Desutten har jeg blitt gressklipper i vertsfamilien, noe som passer meg perfekt, for jeg kan ikke tenke meg en bedre lukt enn nyklipt gress. (Muligens fahrenheit fra Dior (som de selger på LaFayette, som jeg har veldig lyst på mamma))

Ellers kan jeg repetere fra forrige innleg om at alt er fint. Bare fint egentlig. Venner er gøy, fransk er gøy, mat er gøy, og gode karakterer er gøy. Spessielt når du får tyve av tyve på matteprøven om ligninger. Hadde man brukt hashtags på blogg ville jeg tagget smartemeg nå.

Utenom masse gøy på skolen og internatlivet som er kult, er det jo nå plutselig en del sol å utnytte når man har tid også. Og det passer jeg på gjøre. Så de to siste ukene har gått mye til iste, terasser og strandfotball. Jeg danser virkelig mot vår. Alt er fint, bortsett fra at jeg også den siste uken har blitt helt sinnsykt betatt, det suger litt. Hadde ikke tenkt til det nå. Avlikevel, det er jo uansett en fin følelse, som min vakre May Conny sier. Jeg smiler.

Jeg kunne skrevet masse om den helt sinnsykt kule forestillingen jeg var med på i vinterferen ( som alle som ikke så bør angre seg) og om min kule dag tilbake på greven hvor jeg satt opp fransk meny i restauranten. Kanskje jeg gjør det side , selvom jeg har min tvil om at det glemmes. Så for de som er nysgjerrige kan lese om det blandt annet her;

https://www.vfk.no/Greveskogen-vgs/Aktueltliste/Skoleartikkel/

http://touch.tb.no/kultur/fulle-hus-og-sjakk-matt-1.8315678

Akkurat denne helgen er vi i Bretagne og feirer en tante på 45. I går spiste vi ost til klokken tre. Nå sover hele huset før det smeller igjen i kveld. Kjenner jeg Frankrike rett blir det mye champ.

Jeg var lat nå og orket ikke sette bildene gjevnt utover i innlegget, selvom det ikke ble så fint. Men her er et lite glimt av den siste måneden! God helg

Balsam og tilståelse

Denne uken gikk jeg faktisk to til skritt nærmere voksenlivet (les sokker). På tirsdag var jeg både i møte i banken og kjøpte meg shampo. Jeg trodde ihvertfall jeg kjøpte shampo, men det viste seg å være balsam. Det var kjipt, nå eier jeg balsam.

Uka gikk veldig fort, som egentlig alle ukene dette året har gjort. Jeg synes nesten ikke jeg gjør annet enn å pakke inn og ut av internatbagen. Tiden flyr, men det går fint. Foresten, unnskyld for meget selvgodhet og skryting av at jeg sa det går fint i forrige innlegg. Sant er jo at jeg har det bra, men søndagen like etter nyttår, da jeg akkurat hadde kommet på plass og fant ut at mine kjære venner og min dypt elskede mor som jeg hadde tilbragt all min tid sammen med i to uker ikke var innen rekkevidde og hele femti dager unna, var jeg ikke så kul i ansiktet. Men som beskrevet i forrige innlegg kom jeg jo tilbake til en hverdag, så det satt seg fint til. Desutten er jo femti dager ingen ting i forhold til de hundre og ni dagene forrige semester talte.

Jeg lurer forresten litt på om bloggen er kjedelig og dårlig, er den det? I såfall vil jeg gjerne vite det, for kjedelige blogger er det kjipeste jeg vet om. Men om den da er det vet jeg ikke om jeg vil prøve å gjøre noe med det, for folk som prøver å være morsomme er hakket kjipere enn kjedelige personer.

Grunnen til denne engstelsen og tegnet på dårlig selvtillit er at broren min, som den eneste privilegerte personen i verden som fikk lov til å lese stilene mine, her forleden dag sammenlignet bloggen min med den første stilen jeg skrev i åttendeklasse. Personlig syntes jeg den var helt fantastisk god, men Martinsen ga meg ikke mer enn tre minus. Jeg ble helt sykt skuffet, for den var jo helt sykt bra. I ettertid kan jeg skjønne at en halvannen sides historie om en pingvin som går på ski til Nordpolen, der det ikke var mer enn ett adjektiv på firehundre og femti ord, ikke var helt den nye Roald Dahl – tross vi bærer samme etternavn.

Avslutning på vokseneilif ble forresten bra. Da onsdagen kom dro jeg og de to Antoine’ene til byen for å kjøpe shampo som er shampo. Valget sto da mellom Andrew Barton (som jeg vistnok ikke klarer å uttale ifølge den ene Antoine’en) og head and sholders. Eilif kjøpte den dyreste – var vist ikke helt voksen avlikevel.

Til forsvar var det bare femti centime forskjell, og balsammen fra dagen før var også fra Andrew, så da hadde jeg plutselig et sett. Poenget er at Antoine fant plutselig ut at han skulle kjøpe en hårkur fra samme merket. Før vi viste ordet av det ble det spakveld på rom deux-cent-vingt-deux.

Hårkur, balsam, sjampo og japansk pianomusikk, i omvendt rekkefølge forøvrig, ble stemning. Vi tok ikke ansiktsmakse eller filte neglene til hverandre, men det var utrolig hyggelig og teit. Ganske gøy også. Og absolutt fint for håret mitt, som ikke er kjempetørt og flassette lenger(æsj). Jeg skjønner hvorfor jenter gjør slikt hele tiden. Kvelden ble ikke avsluttet med putekrig, men derimot løvenes konge på fransk, som jeg vil si er hakket bedre. Jeg liker å bo på internat.

Får forresten etterspurt flere bilder av meg selv. Smil, smil. Fin i dress.

Nytt år og blogging

Hei bloggen og godt nytt år!!
Jeg glemte å si ifra, men jeg tok meg en julebloggpauseferie i julen. Jeg har egentlig skrevet et halvt innlegg som skulle blitt publisert lenge før jul, men jeg rakk plutselig aldri å skrive det ferdig. Jeg bør da kanskje ha som et nyttårsforsett å bli flinkere til å blogge oftere. Men jeg har ikke satt noe mål, de holdes jo sjelden.

Avlikevel håper jeg at jeg får blogget mer i år, for jeg liker virkelig å skrive, har bare ikke så mye tid eller alltid overskudd til det. Der følte jeg meg litt som voe med denne forklaringen, men men.

Året har begynt overaskende bra. Det var rart å reise tilbake til LaRochelle, å komme tilbake til en hverdag, som mitt franske liv nå plutselig har blitt. Det ville jeg ikke kalle det før jul, men det er det nå blitt, noe som faktisk er en utrolig god følelse. Lenge leve hverdag. Trist med avskjed med venner og familie, selvfølgelig, men jeg overlever. Nå er det jo faktisk bare en måned til jeg ser dem igjen, da jeg skal hjem i februar for litt forskjellig ting og ærender.

Som sagt er hverdagen i gang. Jeg er allerede på årets tredje bok, drukket en del vin og gått mye i dress. Alt er som det skal være. Jeg har det faktisk veldig godt. Jeg føler nå at jeg kan kalle flere av folkene her venner og Fransken min begynner virkelig å kunne kalles språk også.

Jeg har allerede flere gode historier jeg kunne skrevet om, noen mindre passende enn andre. (Nei fru.Torvik, ikke det du tenkte nå (for dere som ikke skjønte denne ytterst interne interniteten les her)) Noen historier kommer kanskje siden, men ikke i dette innlegget. Vet ikke helt hvor mye jeg vil dele av alle morsomheter som hender meg på bloggen, da jeg liker å være midtpunkt av situajoner og fortelle ferske historier ingen har hørt før. De som da har lest det allerede vil jo av erfaring fra juleferien ikke høre om det på nytt og jeg mister øyeblikket mitt. På en annen side er det kun det jeg har skrevet om her på bloggen jeg husker fra september, oktober og november. Veldig rart egentlig, men sikkert fordi jeg da har gått gjennom og bearbeidet situasjonene i hodet for å kunne fortelle dem her. Uansett, det blir nok noe nedskrevet, i alle fall, og blogging skal det bli. Håper og satser jeg på.

Jeg kunne lage et innlegg av hva jeg fikk til jul, men da hadde jeg virkelig avslørt hvor en kjip og kjedelig person jeg er. Det at jeg har en kategori her på bloggen som heter bok sier jo kanskje alt? Uansett, jeg fikk ikke et eneste klesplagg eller noe slikt som vanlige syttenåringer ønsker seg, men derimot en del julepynt i dansk design. Og det går egentlig greit.

Med en liten forsinkelse ønsker jeg alle igjen et godt nytt år, og håper det har vært bra så langt, jeg er spent på fortsettelsen.

Og ja, jeg hadde en fantastisk jul.

Voksenjul, snart jul

Hei bloggen. Det er rart hvor voksen og selvstendig en kan bli av å være alene i bare tre måneder. På onsdag kjøpte jeg sokker.

Har jo visst at dagen ville komme, men hadde avlikevel aldri sett for meg at jeg skulle gå til kassen og kjøpe og betale for mine egne sokker. Tror det var starten på mitt liv som voksen.

Uansett, desember er her! Hurra! Hurra! Jeg har faktisk ikke sånn kjempe julestemning, men det går egentlig litt greit. Regner med den kommer ganske fint på plass når jeg kommer hjem, som er under to uker til! Det er jo helt sykt ikke lenge til! Nå ble det veldig mye utropstegn, liker egentlig ikke det, for da virker man så veldig engasjert og glad.

De har faktisk pynta på bowlingen vi oppholder oss en del på, når man trodde et sted som det ikke kunne bli mer harry og jævelig, så tar de frem juledekorasjonene.

Men er det noe jeg er, så er det glad! Livet er fint nå, unntatt om morningen da. Jeg prøver å forklare de på rommet mitt at det ikke er lov å snakke før etter halv åtte, men de får seg ikke til å skjønne det. Da blir jeg kjip.

Men etter klokken åtte har jeg det veldig fint. Avlikevel er det noe som er kjipt med å ikke være i en norsk desember og advent. Jeg savner ekstrem kulde, snø og chai latte på Barista. Baking med mormor og julekonserter. Noe annet som suger er at jeg i denne desembermåneden ikke får høre Sonjas sang til julestjernen live. Men når jeg nå går glipp av alt dette tenker jeg mine to små uker hjemme bare blir enda mer magiske og koselige. Nå følte jeg meg ihvertfall enda mer voksen, for er det noe som er hakket mer voksent enn å kjøpe sokker, så er det jo å komme hjem til jul. Føler meg nesten som en julefilm.

LaRochelle sentrum er julekoselig da.

Nå merker jeg at jeg har tilpasset meg min nye hverdag og at den virkelig har begynt. På skolen er det masse som skjer hele tiden, og jeg har nok lekser og prøver ihvertfall. Har fått masse komplimenter på fremgang i fransken min også, så det er gøy! Til tirsdag må jeg skrive ferdig en biografi om August Escoffier, en rimelig kjent fransk kokk, på fransk. Er cirka halvveis. Det tar tid. Tid. Også har jeg noen historieprøver, franskprøver, matteprøver og mer, så tenna har nok å bite i.

Det morsomme med å bo på internat er at man plutselig finner bilder på mobilen man ikke viste om. De synes er er gøy og rart at jeg gjør leker uten bukser. Jeg svarer pardon, men kan desverre ikke gjøre noe med det. Vi blogges.

Helgen, mat

Denne helgen har vært fin. Stikkord er mat. Jeg har sett gjennom flere av mine tidligere søndagsinnlegg, og tror sikkert over tre fjerdedel av de handler om hva jeg har spist i helgen. Dette blir intet unntak, for her har vi nemlig feirer bursdagen til minstemann i huset, Jules, og når man feirer, samler man familie, og når man samler familie, da spiser man.

Det hele begynte i går kveld. Jeg satt og leste forran peisen, i transe av slutten til «The perks of being a wallflower»(som jeg fikk tilsendt av Åshild sist helg, den var virkelig morsom. Bra bok). En vinflaske sprettes og før jeg rekker å lese ned siden er hele huset fylt til randen av besteforeldre, onkler, tanter og venninner.

Forretten ble servert klokken elleve. Hjemmelaget foie gras. Det var nydelig. Etterfulgt av hjemmelaget confit du canard og et ostefat uten like var kvelden komplett. Jeg føler det blir en stor repetisjon og beskrive hele måltidet, da jeg har beskrevet mitt forhold til mat og det å spise utallige ganger før. Avlikevel, det var helt fantastisk. Jeg la meg i totiden.

I dag våknet jeg til full musikk klokken ti og et kjøkken snudd på hodet av gårsdagen. Bordet var fullt av frokost, vinglass fra i går og rundt satt alle og småspiste, tilberedt neste måltid og sang til gammel Muse. Jeg ble helt satt ut. Personlig var jeg ganske dø etter i går, men man kan jo ikke gjøre annet en å smile når man finner hele familien og festen slik duforlot den kvelden før. Lurer på når de la seg, eller om de la seg, regner med det, for det har gått i hundre siden i morges.

I formiddag var det østers, en fantastisk fårikål lignende rett, ost (!) og en formidabel ostekake til dessert. Ispedd portvin, hvitt og rødt og noen glass champagne har denne helgen vært fantastisk. Virkelig, helt fantastisk.

Nå er jeg så mett og sliten at jeg helst bare vil ligge i fosterstilling. Vurdere å gjøre det og. Vet ikke helt. Kanskje. Jeg lever.

Det ble desverre ingen bilder, da jeg ikke har tatt noen. Jeg er veldig glad i å ikke ha telefonen i lomma om dagen. Når jeg nå bare er tilgjengelig i helgen, så har trangen og mitt eget krav til å være det minsket mye, og jeg er egentlig ikke så avhengig av å være det heller. Selvfølgelig, jeg oppdaterer meg hver fredag, og snakker med mamma og noen venner hver helg, men livet uten å være konstat pålogget er deilig. Egentlig veldig deilig. Tror mobil, Internett og tilgjengelighet ødelegger oss litt, skaper dårlig kunst. Uansett, det kan jeg skrive mer om en annen gang, hvis jeg vil.

Vil og forresten takke for all god respons på forrige innlegg. Det var koselig. I morgen går turen tilbake til internatet. Gleder meg egentlig. Hverdag og skole er godt, virkelig, ihvertfall når en forstår. Vi blogges!

jeg har mot

Denne uka har vært så bra. Vet ikke hvorfor, men det er noe som plutselig har lettet fra skuldrene mine. Dagene går mye fortere og jeg er ikke utslitt lenger. For en måned siden sovnet jeg med en gang jeg la hodet ned, men denne uka har jeg ligget og ikke fått sove flere netter. Det høres kanskje rart ut, men det er lykkefølelse. Nå er jeg heller ikke utslitt når jeg våkner, noe jeg og har vært de siste månedene.

En mulig teori kan være at jeg i det siste har kjøpt kaffe på espressomaskinen i hovedgangen på skolen hver dag. Jeg trenger min kaffe. Og dette er ordentlig kaffe altså, maskinen kværner til og med bønnene sine selv. God og sort. En annen teori kan være at jeg begynte på drageløperen forrige helg. Den var bra. Holdt meg oppe til klokken tolv tirsdag kveld, og da ble den plutselig utlest.

Apropos kaffe og franskmenn. De er kresne på kaffen sin, ikke noe trakterkaffe, det skal de ha. Skal det være så skal det være, og da skal det være espressomaskin. Men noe som forundrer meg er at samtlige av klassekameratene mine og flere andre jeg har sett nærmest dynker den i sukker. Jeg skjønner virkelig ikke at de orker. Alt for søtt, smaker litt som veldig søt frokostblanding med koffein.

Uansett, dagene går i et, og det er deilig. Språket har begynt å løsne. På onsdag var det noe som plutselig klikket i hjernen min, og nå kan jeg føre enkle samtaler på fransk og jeg forstår faktisk skoletimene. Lykke. Det var lys i enden av tunnelen min og.

Jeg har det faktisk utrolig bra, får ikke sagt det nok. Nå er ikke lenger min første tanke hvor mange dager det er til jul og hjemreise når jeg står opp, og jeg teller heller ikke ned til jeg kan gå å legge meg igjen, som jeg har gjort hver dag i flere måneder nå. Det er deilig, når dagen igjen er høydepunktet i løpet av dagen. Ikke natten, mine tyve minutter alene når de andre på rommet røyker eller det første toalettbesøket om morningen.

Dette ble er småskrytete og klissent innlegg. Uansett. Jeg er glad for at jeg gjør dette.

For mangler jeg mening og retning noen gang, så er jeg alene om bor, men jeg vet, og jeg vil og jeg kan, så jeg ror.

Oppdatering

Tiden flyr. Nå er det nesten en uke siden jeg skrev sist. Tiden flyr.

Denne uka gikk fort. Paris var fantastisk. I går var det fem uker til jeg kommer hjem. Jeg rekker nesten ikke puste.

Men serr, rugbykamp og Stade de France var kult. Sykt kult. Dritkult. Har også drukket så sykt mye god kaffe. Franskmenn kan kaffe. Og vin. Jeg liker vin. Og ost, men det har jeg nevnt noen ganger før.
Jeg har liksom ikke helt den samme skrivelysten om dagen. Eller tiden, for den saks skyld. Tror egentlig det er et godt tegn. Hadde jeg oppdatert bloggen vært femte minutt hadde jeg ikke kunnet oppleve så mye som jeg gjør. For det gjør jeg. Opplever. Masse inntrykk, hele tiden. Når jeg kommer hjem blir nok vennene mine lei av alle historier og morsomheter. Brødrene mine også. Ikke mamma da. Hun elsker når jeg snakker. Ler gjør hun og. For er det en ting jeg har og gjør, så er det å oppleve sykt mye morsomt og rart. Det eneste som er litt mer merkelig, og som gjør ting enda mer morsomt er at det jo bare er jeg som legger merke til disse vanene og levemåtene franskmennene har, og hvor forskjellig noe er fra Norge. Jeg har jo ingen å dele alle disse tankene med når jeg tenker de, så det har blitt til at jeg nå har masse vitser og referanser som er så Interne at det bare er jeg selv som forstår dem.

Uansett, her kommer noen bilder fra de siste ukene og Paris.

And, nam


Livet er kult på internat, tross alt.

Har også fått gallauniformen min denne uka. Franske gutter er ikke flinke til å ta bilder desverre, så dette bildet er litt så som så. Uansett, Utrolig fint snitt på den, bortsett fra at den virkelig strammer inn og fremhever rumpeballene mine, men hvem sier at det ikke kan være fint? I kvel har vi bare vært oss gutta og Orane, da Sandrine har vært med sine venninner, og derfor kom mennene dems hit. Har spist min første Boeuf Bourguignon. To ord; digg, nam.
For første gang jeg er her slutter lørdagen før halv to. Alle sluknet for en halvtime siden, og de var egentlig greit. Bonne nuit, vi blogges.