Kalde føtter

Da jeg våknet til morgen i dag ble jeg plutselig helt sinnsykt nervøs. Kom plutselig til å tenke på at alle andre begynner på skolen i dag. Og i neste sekund tenkte jeg «Hva i all verden er det jeg driver med?».

Hvem tror jeg at jeg er, som overbeviser meg selv om at det å flytte til et helt annet land med en helt annen kultur og et språk jeg absolutt ikke kan kommer til å gå helt fint+? Jeg kunne blitt på trygge Greveskogen og bakt brownies og formkake et år til. Men neida. Eilif skal ut i verden han. Tror jeg aldri har hatt så kalde føtter før.

Fikk roet dem ned. De har det mye bedre nå.

Neida, jeg overlever. Men jeg ble virkelig nervøs. Tanken på at jeg reiser om fjorten dager skremmer meg greit mye.

I tilegg til nervøsiteten sto jeg opp virkelig tidlig i dag. Med andre ord, slitsom dag. Bildet er fra i dag tidlig da vi kjørte til Oslo. Og nei, jeg sang ikke, var bare veldig trøtt.

Ellers var mamma og pappa i Oslo i dag, så vi var og spiste på grünnerløkka. Det var hyggelig.
Foruten om pizza har jeg også i dag spist fyrstekake i anledning Brages fødselsdag i går.

Sjekk ut bloggen til Brage også, hvis du vil ha mer Frankrike-blogglesing.

Håper alle har hatt en fin start på hverdagen. (Neida, følte bare for å være hyggelig og positiv. Fortsatt nervøs, og da er jeg lite hyggelig, men tøflene hjelper virkelig.)

Fin søndag

Hadde en veldig hyggelig kveld i går. Koselig å se igjen folk jeg ikke har sett på lang tid.

På veien hjem dro jeg innom Helene(bildet nederst til venstre) og spiste opp all sjokoladen de hadde i huset. Det var en av de bedre planene jeg har hatt.

I dag har jeg drukket kaffe på brygga med de fineste jentene i verden. Også utrolig koselig.

Ellers har jeg brukt dagen på å lage kleine bildekolasjer.

Og til alle dere som begynner i førsteklasse i morgen, det er ikke noe vits i å ta på seg noe fint. Dere er bare på skolen i en time-ish, og alle er så nervøse at de bare klarer å konsentrere seg om seg selv uansett. Spar det fine til onsdag, først da begynner folk å lage en mening om deg, og da kan det være lurt å se pen ut. Dagens motetips fra meg(bloggpoeng). Lykke til, uansett.

Har også spist en helt fantastisk ribbe i dag, med ovnsbakte epler. Virkelig nam.

Dårlig bildet, men det var så godt at det ikke gjør noe.
À lundi! (Betyr sees/skrives på mandag)

With

Lykken er dobbel Americano på with.

Dessverre får jeg lett vondt i magen av dobbel, så det ble bare en enkel i dag. Fortsatt lykke da.

Jeg kan virkelig ikke tenke meg et bedre sted enn with i storgata. Mørk kaffe, ferske boller og sommerTønsberg på hell. Virkelig fantastisk. Jeg elsker det.

Satt der noen timer med Hermann i sted. Altfor koselig egentlig. Vi var også innom den nye filialen deres. Utrolig fint, jeg elsker with.

Kaffe er en gudegave.

Ellers sto jeg opp tidlig og trente i dag! (Dobbelbloggpoeng) Etterfulgt av en sort kaffe og en lang dusj var starten for dagen virkelig satt. I kveld skal jeg feire fine Melis i melsomvik. Det blir koselig.
Bon soir!

Toget

Sitter på toget. Mannen ved siden av meg spiller på Ipaden sin. Jeg kunne tenke meg det spillet.

Han er opptatt av fotball, lua langt over hodet, stor hettegenser. Biter mest sannsynlig neglene. Samsungtelefon. Det trenger ikke være et spesielt merke. Den skal kun brukes til å ringe med. Lua også, kun til å holde hodet på plass.Lurer på hva han tenker.

Han lukter overraskende godt til å være så sjuskete. Kanskje moren hans fortsatt kjøper parfyme til han når hun er ute og reiser?

Føler meg litt som Anne B. Ragde i dag. Derfor denne voldsomme beskrivelsen av mannen til høyre. Men jeg er ikke helt på stadiet til Ragde enda, for dette har ingen undermening eller metafor. Bare beskriving.
Dessuten snakker jeg jo ikke trøndersk, så kan vel egentlig ikke sammenligne meg med henne i det hele tatt.

I dag sto jeg opp, tok en dusj (De jeg bor hos, Tony og May Conny, har steamdusj, virkelig helt fantastisk.) og dro til skolen. Skolen var passe interessant i dag. Eller, egentlig ikke. Var trøtt. Men det var jo forsåvidt bare min egen feil. Etter skolen var jeg hos Vegard og drakk te. Det var hyggelig.

Toget var forresten en halvtime forsinket i dag. Valgte å se positivt på det. Nå stoppet vi i Drammen. Det har sin sjarm. Bare ikke nok.

Eller, det er egentlig ikke noe sjarmerende med Drammen, tar det tilbake. Hele situasjonen minner meg om en sang fra Sesam Stasjon, hvor hovedpoenget er at tog er det beste i verden og at man stopper i Drammen og det er fint for da kan man spise sjokolade. Egentlig feilinformasjon på det sterkeste. Og i og med (iåme?) jeg er i Drammen, betyr det at jeg har blogget fra Oslo til Drammen. Nå ble det mye Dramming. Tror jeg slutter her.

Statusoppdatering på mannen ved siden av: Fire tegn til liv, et gjesp og tre blunk etterfulgt spillbytte på Ipaden.

(Ingen tittel)

Livet på Frogner as.

Neida, bare Oline som synes jeg var pen i dag. Så pen at hun ville ta outfitbilder av meg tilogmed.

«Någen folk e det jo bare skamkjekke å ta bildege a» -Oline.
Tja, hva kan jeg si? Neida, joda. Men det er faktisk ganske gøy. Skjønner virkelig hvorfor fotballfruen har hundre bilder av seg selv hver dag. Det er morsomt å bli tatt bilder av.

I dag var vi altså i Frognerparken og grilla. Der var det samlet en blanding av studenter som skal, er og har vært på treårig opphold i Frankrike. Fikk spurt litt om tanker og erfaringer andre hadde, så det var kjekt. (Har vært for mye med Oline fra Tananger i dag, derfor har jeg begynt å si at ting va kjekt). Uansett, det var veldig hyggelig.

Kathrine fant etterhvert ut at hun også ville vise verden hva hun hadde på seg. Hele seansen ble mer komisk enn kunstnerisk. Men det var et godt forsøk.

Og når vi akkurat var klare til å ta verdens fineste bildet, sola var perfekt og vinden satte håret på plass, gikk selvfølgelig mobilen min tom for strøm. Så da sto jeg der, midt i Vigelandsparken. Uten strøm, uten klær, uten mat, uten alt. Neida, det var ikke så dramatisk. Jeg tok t-banen hjem.

Min svakhet.

Etter trekk nummer to var jeg helt borte. Har aldri før følt meg så fjern. En helt annerledes rus på en helt annerledes måte.

Jeg var totalt borte. Klarte tilogmed å ta t-banen i feil retning. Mot Majorstuen. Kanskje lengselen og dragningen mot vest kom til live da jeg tok de første gramma?

Rart er det. Hvordan min kjærlighet til god mat og drikke kan sette hele verden i saktefilm i det øyeblikket jeg lukter noe godt. Og om jeg så får smake det settes den på pause. I sekundet jeg kjenner det på tungespissen.

Altså, i dag var jeg og noen fra klassen på Pascal i Henrik Ibsens gate. Vi dro egentlig for å snakke fransk over et lite kakestykke, men med en gjeng så matglade mennesker blir det ikke mye snakking når smaken tar overhånd og dominerer ut alt annet.

Det var iallefall slik jeg følte det.Jeg koblet helt av. Alt som betød noe var min ekstra mørke sjokoladekake med chilli og koppen med rykende varm café au lait. Det er virkelig i slike stunder jeg elsker livet mitt. Bra mat gjør meg.

Anja, min teaterlærer, sier ofte at jeg blir en romantiker og overromantiserer alt når jeg nyter noe. I dag kjente jeg meg virkelig igjen i uttalelsen hennes.

Her skulle det egentlig vært et bildet, men i min tilstand klarte jeg nesten ingen ting, så bildene ble dårlige.

Nå merket jeg virkelig det ble for mye av akkurat det, matromantisering. Så jeg tror jeg stopper her. (Og mamma, om du fortsatt skulle lure så har jeg ikke røyka. Trekk nummer to menes med andre gang jeg lukter på kaken, kjente den intense kakaoduften og aromaen..)

Det var ikke meningen å romantisere inni en parentes, det bare skjedde. Har egentlig en regel om at alt som står i parenteser må være helt seriøst.

Har også hatt en fin dag på skolen, men nå er jeg så oppspillt i kaker at jeg ikke husker noe av det.
Uansett, bon soir!

Seriøs mat

På Furuset er det enten eller. Er det halvfabrikata så er det halvfabrikata, og er det seriøst så er det virkelig seriøst.

Har du sett noe mer seriøst?
Altså, i dag har May-Conny og jeg virkelig slått oss løs. Seriøst. Både fiskepinner og fiskekaker har oppkommet på kjøkkenet på Furuset. Nå vurderer vi å åpne bedrift.

Fetish for fish.

Om det blir bedrift blir dette virkelig slagordet. Med undertekst «sexy food».

Foruten om fiskekaking har vi i dag hatt kjøkkenfransk på skolen. Det vil si kjøkkengloser som couteaux og fouet. Virkelig nyttig å få med seg.

Mamma har etterlyst flere vennebilder for å forsikre seg om at jeg ikke er alene i store Oslo. Her er Oline (på Tanangersk) og meg. Hun er morsom.

Til dere som lurte på hva partyfireren er, værsågod.

Ellers går kvelden med til fiskekakespising. Absolutt helt ok.
Bon soir.

Regnværsstilongs og hjemmekontor

I dag regner det. Jeg liker regn.

Ihvertfall når jeg må sitte inne å gjøre lekser. Som nevnt er helgens lekser enda mer brevskriving, noe som faktisk er ganske greit. Jeg blir virkelig overrasket over hvor mye jeg egentlig kan og har lært på kun to uker.

Og nå er jeg faktisk halvveis i franskkurset, bare to uker igjen. Blir litt trist, for det er veldig gøy, men samtidig kan jeg virkelig ikke vente med å reise.

Foruten leksene har jeg ikke gjort stort annet enn litt research på bloggfronten og prøvd å finne ut hva som er typisk blogg. Slik jeg har skjønt det har bloggere hele tiden masse spørsmål og kommentarer å svare på, samt kontor- og papirarbeid på hjemmekontoret.

Og det har ingen ting å si hvor travel du enn er, du må drikke kaffe til alt du gjør, uansett. Derfor satt jeg meg på kjøkkenet med en hel bunke av papirer jeg må lese og skrive under på.

Kaffe på kontoret. #bloggpoeng.
Torsdagens innlegg med outfitbilder var faktisk veldig populært. Hele 104 forskjellige lesere. Lurer virkelig på hvem alle er.. Tenkte uansett å ta opp trenden, så her er det jeg har på meg i dag.

Regnvær=stilongs. Skulle gjerne skrevet hvor denne er fra, men jeg har lånt/stjålet den av en venn og den er så deilig at jeg ikke vil levere den tilbake.. Derfor skriver jeg heller ikke hvem jeg har lånt den av.
Bon dimanche!

Helg da.

Hei bloggen.
Unnskyld for at jeg ikke blogget i går. Jeg gadd nemlig ikke, og da gadd jeg ikke.

Dessutten satt jeg og øvde på dette. Madame Abery sier vi må kunne det(utenat).

I går var forresten siste dagen med Madame Abery. Av en eller annen grunn skulle vi bare ha henne i to uker. For alle dere som lurer på hvordan hun ser ut, og trenger å sette et ansikt på henne, kan jeg røpe så mye som at hun er helt lik den kvinnelige hovedrollen i Glee. Med andre ord ganske søt.

Foruten om siste time med Madame Abery(som inkluderte mer kakespising) var det en veldig fin dag i går. Solen sto virkelig på i Oslo, noe som ikke er så kult når du sitter inne i et klasserom hele dagen.

Sol i Oslo da.
Helgen har ankommet nok en gang, og det er igjen helt greit. Igjen er jeg hjemme, og igjen har vi helgelekser. Faktisk inneholder leksene brevskriving denne helgen også. Er franskmenn veldig glad i å skrive brev? Eller er de bare glad i å få de? For foreløpig har jeg ikke mottatt noen, selvom jeg har skrevet mange (2).

Noen (mamma) lurer også på hvordan mine nye venner er. Kan beskrive dem som veldig greie og morsomme. De ler mye av meg. Og med meg, selvfølgelig.

Brage og meg på trikken.

Apropos trikk. Kan du tenke deg noe mer irriterende enn enslige menn som setter seg i partyfireren når man kommer en hel gjeng? Det kan iallefall ikke jeg.

Foruten når partyfireren er opptatt må jeg si at jeg virkelig digger trikk. Absolutt dagens kollektivhøydepunkt. Føler nesten at jeg er med i en living av Kardemomme by.

I dette øyeblikket gjør jeg absolutt det beste i verden. Sitter på with i Tønsberg med en kopp Americano.

Livet er bra, både i Tønsberg og i Oslo.
God helg, bon week-end.

Quelle heure est-il?

Hvis du lurer på hva klokken er i Frankrike bør du ikke spørre, for du kommer mest sannsynlig ikke til å skjønne det..Og om du da har funnet ut hva «dix heures moins le quart» betyr, har du sikkert brukt så lang tid at du må sjekke klokken igjen, og da er jo plutselig klokken blitt noe annet.

I dag har vi altså hatt om klokken. Jeg har alltid ment jeg kunne klokken, men det viste seg i dag at jeg ikke kunne den. Ihvertfall ikke den franske. For da Madame Abery spurte hva klokken var

Nei, dette var kjedelig å skrive om. Sikkert kjedelig å lese også, men hvis du fant det spennende og interessant, satt jeg ikke punktum, slik at du da kan brodere videre selv.

Je ne comprends pas la montre.

Foruten om å lære tiden, har jeg i dag ikke gjort stort. Som den sykt opptatte bloggeren jeg er, burde jeg jo i dag egentlig ha løpt en mil eller to, svart masse e-post og nettshoppet for minst tre tusen. Det har jeg altså ikke. Vurdere derfor å legge om til lavkarbo, kun for å bli mer interessant. Hørt at det trekker lesere.

Apropos lesere, i går hadde jeg helt fantastisk statistikk. Det var fun.

Hurra! Au revoir!