Utplassering allerede

Er ikke sikker på om jeg har fortalt det, men i dag skal jeg på min første dag i utplassering. Jeg er sånn passe nervøs.

Jeg har vært i Frankrike i en måned, jeg snakker ikke fransk og nå skal jeg inn i et franskt kjøkken i tre uker, der de trolig ikke snakker engelsk og skrikefaktoren trolig er høy. Hjelp.

Restauranten er visstnok en av de bedre i LaRochelle, da den drives av en halvkjent kokkefamile som også har en restaurant med to stjerner i michellin. Plis hjelp meg a.

Det er jo helt sykt kult. Men jeg er helt sykt nervøs også. Og litt rart at jeg nå ikke skal ha vanlig skole før i november igjen, da det er to uker høstferie etter utplaseringen. Har jo akkurat begynt her og kommet i gang med skolen, og så skjer det noe nytt. Vel, jeg har jo blitt litt vant til nye ting det siste året, så det skal nok gå fint.

Det var da med stor glede Sandrine spurte om jeg ville være med i svømmehallen i går. Svømmehall i Frankrike er ikke som svømmehall i Norge. Var som er lite selvspa, og vi satt mer i hamam og sauna enn i vannet. Eilif ble glad og nervene roet seg. Tommel opp for fuktighet.

Tok meg en liten svømmetur i bassenget helt på slutten, etter konstant svømming i ti minutter var jeg plutselig helt sykt sliten. Kan løpe ganske langt og lenge før jeg blir sliten, men hele kroppen min var helt utslitt etter en kort økt. Må ha brukt en hel annen energi enn den jeg bruker til vanlig, for kjente meg ikke igjen i den.

Det beste var avlikevel når vi gikk i dusjen. Smurte meg inn i en helt fantastisk såpe som minnet meg om alt godt og lunt. Luktet akkurat som smaken av marvposteier. Da ble jeg julesyk altså.

Uansett, nå begynner dagen og jeg må løpe, så det var gårsdagen min, i korte trekk. Nå er det ut i bedrift. Hjelp.

Mat, helg, mat

Jeg har egentlig ikke tenkt til å beklage for bloggfravær, men ingen oppdatering skyldes regn og da lite Internett. Livet på landet altså. Fortjener nesten en hashtag.

Uansett, Eilif har det fint. På fredag, etter skolen, nærmere bestemt ganske sent på kvelden, dro vi ut og spiste. Det var veldig franskt.

Jeg spiste kanskje verdens beste foie gras med granityr av mørk sjokolade, kakao og pasjonssfrukt. Det var virkelig helt fullkomment. Søt og syrlig pasjonsmak, fantastisk syrlig vinaigrette i salaten, bitter kakao, fett fra leveren og små flak av havsalt strødd over. Absolutt alle de riktige elementene. Jeg elsker mat.

Hovedretten, osten og desserten var også rimelig bra, men foie grasen var virkelig en høydare! Spiste forøvrig stekt tunfisk til hoved og en bringebær- og champagnemousse til slutt. Absolutt bra.

I går hadde vi nok en gang samlet en gjeng rundt middagsbordet. Den ble servert rundt halv tolv, og var utrolig god. Kalv og endiver.

Det var bra, men nå begynner søndagen, vi blogges.

Viking?

Er det en felles referanse, og noe alle franskmenn har sett, så er det Astrix og Obelix – oppdrag Cleopatra.

Viste jo at tegneserien var fransk, og regnet da med at franskmenn likte den, siden franskmenn liker franske ting. Men at de forguder og elsker filmen så høyt, og kan alle replikkene på rams, hadde jeg ikke trodd. Og nå tror du jeg overdriver, men det gjør jeg ikke, det kommer opp i en eller annen sammenheng minst hver dag. Tror det virker på samme måte som at alle nordmenn kan hele Reisen til julestjernen utenatt og refererer til den. Eller, er det kanskje bare meg?

Det begynner med at jeg forteller at jeg er norsk, de spør om jeg fryser fordi det blåser typ hele tiden, jeg sier nei, jeg er viking. De ler før de brått blir helt stille og spør i kor Have you seen Asterix et Obelix? Før jeg rekker å svare har jeg fått halve manuset ramset opp på flattrende fransk.

Og jeg tuller ikke, alle referer til den. Vertsfamilien, klassekamerater, de andre på rommet. Hele tiden. Tror jeg må se den på fransk for å komme et skritt nærmere fransk humor.

Utenom snakk om Asterix og Obelix har jeg ikke gjort stort. Historienerden i meg har kommet litt frem etterhvert i samtalene, som irritere meg når de forbinder dem med vikinger, for Asterix og Obelix var vel strengt tatt ikke vikinger, men gallere? Er jo bare typ tusen års forskjell. Det bør jo de vite, som forguder det så veldig. Kan jo ikke fortelle dem det heller, vil ikke virke frekk og viktigper, men det er jeg jo. Foreløpig ler jeg hånelig av dem inni meg. Neida, joda, litt.

Nå er skoledagen snart over, bare fire timer igjen, hurra! Så er det mer ost og lekser i kveld, før kjøkken og helg i morgen. Jeg gleder meg. Salut.

Potetelsker

I går ble jeg invitert på lunsj hjem hos en lærer. det var veldig, veldig hyggelig.

Verden er rar. I fjor høst var det en gjeng franskmenn på Greveskogen, de spiste i Grevinnen, restauranten på skolen, så rundt i Tønsberg og Vestfold og hvordan utdanning og yrkesfag er i Norge. Jeg var en av kokkene som lagde og la opp maten, og da de dro, stilte alle elevene seg på en rekke og hilste de farvell. Au revoir lød det noen titalls ganger i lokalet. Blikket mitt møtte en pen dame, det holdt maks i tre sekunder. –Au revoir.

Hadde jeg da blitt fortalt at jeg om ti måneder skulle spise lønsj hjemme hos den samme damen sammen med mannen hennes hadde jeg ikke trodd det.

For hva er egentlig sannsynligheten for at jeg møter min fremtidige kontaktperson i Frankerike en mørk novembermorgen i Tønsberg, et halvt år før jeg engang vet om muligheten og opplegget og min helt uventede fremtid. Synes det er helt fantastisk rart.

Uansett lønsjen med Pascale og hennes mann var virkelig hyggelig. Vi snakket om alt mulig, Frankrike og Norge, famile og fremtid. De hadde lagd en salat med røkt makrell, og etterosten var fantastisk. Det var utrolig koselig og hyggelig, men det søteste var ikke det at jeg ble invitert hjem til de, men de hadde kokt tre-par poteter, for var det en ting Pascale hadde fått med seg da hun var i Norge, var det at nordmenn forguder poteten. Jeg trodde egentlig ikke jeg gjorde det, men da jeg endelig fikk den deilige, faste jordveksten på tungen, etter tre uker uten, kjente jeg et hint av nostalgi, tilhørighet og savn.

Rart er det, jeg er egentlig ikke noe særlig til potetelsker, men det er den beste følelsen jeg har hatt på lenge. Potet er godt.

Jeg skulle gjerne fristet dere med bilder av den fantastiske poteten min, men følte det var for dumt og frekt å ta frem mobilen under en finere lønsj. Dessuten vil jeg at dere lesere skal bruke fantasien deres og la hjernen finne ut hvordan det var og så ut. Kreativitet er mangelvare i våre dager, og er viktig for at verden skal gå videre. Så vær kreativ nå. Au revoir.

Fisketur

Hurra, mandag og ny uke, nye muligheter og blanke ark. Følte for å være litt positiv i dag. Ofte sprer det seg, så håper du ble litt gladere av å lese dette. Hvis ikke du ble det, vet jeg ikke hva jeg skal gjøre for å hjelpe. Kanskje du bør lese en annen blogg?

Absolutt en bra dag på vannet i går. Fikk tre karper(og som jeg tenkte på deg Karoline). I følge Jules var det en dårlig dag på vannet, kun tre fisk? Vi dro hjem tidlig, noe som var helt greit, da jeg kjente at selv seks timer med fisking var litt i overkant for enkle meg. Vi skulle egentlig være til halv fem, men syklet hjem i totiden. Jeg ble lettet. Tror ikke jeg er helt sportsfisker enda.

Fransk trafikk er litt skummel, spessielt når det ikke er bremser på sykkelen du sykkler på. Zéro freins. Later som at jeg blir tøffere av det, som en trøst når en bil passerer tredve cm fra meg i nitti kilometer i timen og jeg nesten tisser på meg. De kjører helt sykt fort. «Barn leker»-skilt har de i allefall ikke. Tror neppe de ville ta hensyn til det heller.

I går var virkelig en sommerdag. Fikk tilogmed lurt magen til å slikke litt sol.

Uansett, nå er jeg tilbake på skolen og internatlivet. Gleder meg til å legge meg i kveld, Eilif er trøtt, men nå er det bare tre timer skole igjen(!). Hurra.

God mandag.

Tidlig søndag

Bonjour, god morgen.

Sitter ved kjøkkenbordet med en kopp te, overraskende lite trøtt på en søndag morgen. Skal ut å fiske med Jules i dag, og da han spurte håpefullt om klokken åtte var for tidlig eller greit, kunne jeg jo ikke si nei. Det er vel kanskje på morninger da den beste fisken er villig til å bli fisket? Ikke vet jeg. Jeg satser på fiskelykke og minst fem napp.

Kvelden i går ble sen. Da vi var ferdig på rugbykampen, som viste seg å være en turnering over fire timer (jeg likte det faktisk, ikke at jeg forsto så mye) dro vi hjem, der ny gjest(er) med ny fest ventet.

På menyen sto bålgrillet kylling, som forresten ikke ble servert før klokken ti over tolv. Da var jeg sånn passe trøtt. Det resulterte i at jeg droppa osten og gikk i seng.

Nå kom Jules inn på kjøkkenet, overasket over å se meg. Han skvatt, trodde sikkert ikke jeg var oppe nå. Da går vi ut døra, nå blir det fisking på g.

Bon dimanche!

Anniversaire francais

Jeg maa beklage for svært få innlegg. Har skrevet og skrevet, men internett er virkelig ikke på mitt lag om dagen.

Uansett, nå kommer en liten oppdatering fra forrige søndag, virkelig fantastisk. Orane hadde bursdag. Jeg liker bursdag på fransk.

Samuel, min far francais lagde Paela. Hvorfor har jeg ikke spist det før? Kylling, kreps, blåskjell, chorizo og ris, alt sammen kokt og tilbredt i vin. Det var virkelig helt fantastisk.

Hele familien med besteforeldre og alt var samlet, og stemningen var absolutt til å ta og føle på. Jeg liker godt den uhøytidelige stemningen de har når det er fest og gjester. Dans på bordet og nye vinkorker sprettes opp hver halvtime.

Fikk også smake min første fraisier. Helt godkjent. Nam.

Senere i dag skal jeg og Sam inn til LaRochelle og se Jules spille Rugby. Etter gårsdagens basketseier mor Spania, er jeg passe spent på hvordan ståa er på en rugbykamp. Man blir jo som regel mer engasjert når man har et forhold til det som gjøres, og Samuel var passe ivrig i går. Jeg gleder meg.

God lørdag!

(Hvis du lurer på hvordan resten av helgen min var har jeg nå publisert et innlegg som ikke kom ut forrige helg)

Nyttige ord

Du vet alle de ordene som ikke står i ordboka, og de setningene du ikke lærer av en lærer, men som er grunnleggende i et språk?

En ting jeg fikk før jeg dro, men som jeg ikke har fortalt om enda, er kanskje verdens mest fantastiske, smarteste ordbok.

Det var noe Helene og fru Torvik, som jeg fikk den av, mente jeg bare måtte ha, og at jeg helt sikkert kommer til å få bruk for.

Men hvis jeg noen gang får bruk for dette, er jeg ikke sikker på om jeg ville oppdatert dere med det.

Uansett, det er kjekt å vite hvordan jeg skal bli sur på fransk, eller hvordan jeg skal gå frem..

Har vært etterspørsel etter fler bilder av meg, her er jeg.

Ellers går livet sin gode gang. Jeg spiser mer ost, og har det bra, men vurderer virkelig å kutte ut desserten etter hvert måltid nå. Kroppen min har virkelig ikke godt av så mye pudding og kompotter, i tillegg til all osten, som jeg virkelig ikke kan eller klarer å kutte ut. Jeg er blitt en osteelsker. J’adore le fromage.

(Og fru Torvik, du skal selvfølgelig få vite hvilke sider i boken jeg har fått bruk for. Regner med det var tanken bak det hele, din nysgjerrigper. Sender deg en Mail)

Kildesortering takk

Jeg maa beklage for svaert faa innlegg. Har skrevet og skrevet hele helgen, men internett er virkelig ikke paa mitt lag om dagen. Det begynte aa regne paa loerdag, og da var det takk og farvel. Haaper aa faa postet innleggene snarest.

I dag har vi vaert paa kjokkenet. Den folelsen. Jeg ble virkelig minnet paa hvor glad jeg er i det jeg gjoer, og at jeg virkelig har valgt riktig. Det har jo vaert en stund siden jeg har jobbet paa et ordentlig kjoekken naa, saa det var virkelig deilig aa komme tilbake. Og at det er et fransk kjoekken  gjorde det ikke daarligere, folte meg tilfreds, veldig tilfreds.

I og med vi er second(foersteklasse) var det ikke veldig hoey vabskelighetsgrad paa det vi lagde, men det gjoerde absolutt ingen ting. Det aa arbeide med noe man liker er virkelig et privilegium. Lykke.

Selvom alt hoeres fantastisk og fint ut var ikke alt helt topp. Er det en ting franskmenn ikke har hoert om, maa det vaere kildesortering. Miljoebevisthet tror jeg ogsaa er et fremmedord. Alt kastes i samme dunk, toerk alt med papir og ta et par runder til med plast rundt er du snill? Jeg fikk helt hetta. Med et slikt forbruk tror jeg nesten ikke min generasjon overlever en gang. Og jeg hadde faktisk ikke trodd jeg var saa nazi og fin paa det, men ble nesten litt uvell av det hele. Da har ihvertfall laererene paa Greven gjort meg noe godt jeg ikke faar her, tusen takk for det. Naa kjenner jeg trenger aa kildesortere noe.

Holdt nesten paa aa skrive enda et avsnitt om mitt hat til forurensning og uopplysthet ovenfor miljo, men tror jeg stopper her. Naa er det kun en time frank igjen, foer skoledagen enedelig takker for seg. Stikkord; sliten. Au revoir, bon soir, klem til mine kjaere!

Helgen

Dette innlegget skulle blitt postet på lørdag, Internett var virkelig ikke med meg.

Beklager for ingen blogg i går. Det regna en del, og da var det ikke Internett på Eilif.

Uansett, på fredag hadde jeg min første time på kjøkkenet. Det er helt sykt mange kjøkken her, skolen har syv forskjellige restauranter med tilhørende kjøkken, pluss at den driver et hotel. Den første kjøkkentimen gjorde vi absolutt ingen ting, vi fikk bare en innføring i arbeidsmetoder og førstehjelp. Jeg skjønte kanskje syv prosent av det som foregikk. Satser og håper på at jeg lærte de resterende nittitre prosentene på greven i fjor, så henger jeg ikke så veldig etter.

Snilbilde av kjøkkenet vi jobber på.

Det deilige med fredager er at vi har kort dag, som tilsvarer en vanlig dag i Norge, ferdig halv tre. Siden Orane, min franske søster, ikke var ferdig før fem, dro Sandrine og jeg inn til LaRochelle. Det er virkelig en fin by.

UrFranskt? En smule.

I dag har Orane bursdag, så i går kom begge parra med besteforeldre. Vi åt og åt og åt. Og åt.

Noe jeg liker veldig godt er at matlagingen ikke begynner før gjestene kommer, men da begynner alle å lage mat, sammen, og mens det steker og koker, inntas apperetiffen. Gårsdagens apperetiff var virkelig bra altså.

Middagen ble ikke servert før klokken elleve, det var røkt makrellsalat til forrett, indrefillet av gris til hvovedrett, en terte til dessert og et hav av ost i mellom.
Om Eilif er glad og mett? Ganske.

Nå er det fullt av mat igjen, bursdagfeiring it is! Au revoir!