I går fikk jeg mitt første, offentlige, franske hilsekyss. Aner ikke hva det heter. Det var kult.
Det begynte med at jeg satt på biblioteket. Klokken var ni og skoledagen var ferdig. Jeg ventet på at min franske mor skulle hente meg klokken tre, da engelsklæreren min tvang en elev i tredjeklasse som går i The europeanClass og kan engelsk, til å bli venn med meg. Stakkars gutt tenkte jeg.
Uansett, det var utrolig deilig å endelig kommunisere med noen igjen, og han var utrolig hyggelig. Siden vi hadde noen timer til rådighet, viste han meg mer av promenaden og skolen. Vi dro på en spillhall og spilte billiard. Og Eilif vant faktisk. Har ikke følt meg mer mann på lenge, billiard og dress er en meget god kombinasjon.
Iløpet av dagen hilste jeg på kjæresten hans, og da jeg ble hentet tok jeg han i hånden (fransk manøver) og hun kysset kinnene mine. Fransk hilsing, sjekk.
Vet ikke hvorfor, men hver gang jeg har kjørt bil siden jeg kom hit, sovner jeg. Fransk trafikk gjør meg søvnig.
Da vi var hjemme hoppet jeg ut av dressen og dro ut og syklet med Jules(min nye lillebror) og vennen hans. Før jeg viste ord av det var vi i en skog og nærmest crossa rundt. Da fikk jeg en grei påminnelse om hvor pysete jeg er.
Tror forresten aldri jeg har følt meg mer som Indiana Jones enn i går. Vi la fra oss syklene og gikk videre inn i skogen. Forran meg var det en stor grotte. Vi gikk inn. Tenkte at hvis jeg virkelig er Indiana Jones kommer det helt sikkert masse slanger ned fra taket. Heldigvis var jeg ikke Indian Jones, slangene holdt seg unna.
Ellers har jeg spist mer ost. Livet er fint.
Eilif 