Ord fra meg

En ting som gjør meg lei er all klagingen og suttringen over det norske samfunnet nå under valgkampen. Siden jeg ikke kan diskutere det med noen tenkte jeg å skrive det jeg har på hjertet her.

En ting som engasjerer meg er skoledebatten og spørsmålet om hvordan skolen skal være. Det som kanskje irriterer meg mest er alle som klager på lærere og legger skylden over dårlig karakterer og resultater på dem. En ting er barn og ungdommer som ikke vet bedre enn å skylde på andre, men når politikere og voksne henger ut lærerene våre synes jeg det er noe feil.

Jeg har aldri hatt en dårlig lærer eller en lærer som ikke har gjort jobben sin og lært meg det jeg skal. Det eneste som har kunnet ha noe å si for mine karakterer og resultater er min egen innsats og hva jeg selv legger i oppgaven som elev.

Det kan være jeg har vært heldig. Selvfølgelig har jeg hatt lærere jeg ikke har vært like stor fan av, som jeg har irritert meg grenseløst over fordi jeg ikke skjønner solcellepanel eller bøying av verb, men hvem sitt problem er det? Ikke lærerens. Etter året er omme har ikke han noe med meg å gjøre.

Hele barndommen har vi i min familie diskutert og delt meninger rundt middagsbordet. Hver gang brødrene mine eller jeg har klaget over noe eller noen, kommer den samme setningen fra moren min opp, «Er du sikker på at det ikke er du som er problemet?»

For det er vel det som er litt av problemet? At alt handler om oss selv, og at solen og planetene dreier rundt vårt eget hode. Noe annet jeg har lært er at man ikke kommer noe sted uten hardt arbeid. Det har ingen ting å si hvor gode lærerene er om ikke jeg som elev gjør min del av arbeide og forbereder meg og gjør leksene mine.

Dagens, min, generasjon blir oppdratt som prinser og prinsesser og blir hele tiden fortalt at vi kan gjøre og bli hva vi vil. Vi får servert hele verden på sølvfat. Og det er jo helt fantastisk, at vi lever i et samfunn der alle har de samme mulighetene, til å utfolde seg og skape, leve det drømmelivet man drømmer om. Men man bør vel tilføye at du kommer ingen vei uten hardt arbeid. At under hvert Acneskjerf ligger det timer på timer med jobb, og bak det flere timer med skolearbeid.

Men hvorfor blir vi bare minnet på hva vi har krav og rett på, og ikke hva som kreves av oss?

For det er jo for godt til å være sant, at alle skal kunne sveve rundt på et Acneskjerf uten å løfte en finger, og er det en ting vi i Acnegenerasjonen burde fått, så er det et spark i ræva av alle lærere vi har vist en smule obsternasighet til. For det er utrolig mange som tar skolen for gitt og glemmer hvor heldige vi er som får muligheten til å bli og gjøre akkurat hva vi vil. En start på en bedre skole kunne kanskje vært å endre holdningene, ikke lærerene. Og er det en ting lærerene bør svare til foreldre og politikere, så er det at de vil ha mer motiverte og bedre elever.

Det var dagens apell fra meg, bon soir.

1 tanke på “Ord fra meg

  1. Meget gode poeng, men husk at alle saker har flere sider. En ting er alle surrehuene som klager over dårlige lærere og at de er grunnen til svake karakterer. En annen ting er klasser eller skoler med motiverte elever der lærere simpelthen ikke gjør jobben sin. Det er et problem spesielt på studiespesialiserende linjer, der mange kloke hoder ønsker dyktige lærere som ønsker å undervise og engasjere ungfolene. Jeg er enig at ungfolene som ikke har tenkt nok over saken må slutte å sutre, men hvorfor betale lærere som ikke gjør det de er ansatt for?

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s