Søvn

Stikkord, sliten.

Denne uken har gått fort. Virkelig fort. Jeg våkner, spiser ost, hører litt fransk og plutselig er det tid for puta igjen.

Hjemme sover jeg jo vanligvis ikke mer enn seks timer, og da jeg fikk vite at lyset slukker ti på internatet fikk jeg litt hetta. Jeg trenger alle timene i døgnet, tenkte jeg. God kunst skjer om natten, ikke klokken syv om kvelden! Men nå. Nå elsker jeg det. All denne søvnen gjør meg godt. Nå har jeg virkelig forståelse over alle de jeg har sett på som kjipe før, som legger seg halv ti, før Greys Anatomy og Paradise. For jeg tror ikke jeg har hatt bedre søvn enn den jeg har her, og når jeg våkner vil jeg bare sove mer, men samtidig vil jeg stå opp. Jeg har nesten blitt et A-menneske.

Virkelig, er skikkelig streit om dagen, legger meg tidlig, går rundt i tøffler, og den siste uken har jeg lest litt skjønnlitteratur en halvtimes tid før sengetid også. Frankrike gjør meg enda særere. Begynner sikker å gå med høyhalsede gensere snart også. I grå ull.

Resultatet av all lesingen er at jeg denne uken har lest ut Nattønsket av Anne B. Ragde to ganger. Jeg pakket bare en bok, for hjemme har jeg vanligvis ikke mer tid på et halvår enn at jeg rekker å lese én bok, så hvis noen har noen forslag til bøker jeg bør lese er det bare å sende de ned. Bøkene altså, ikke forslagene.

Nå skal jeg bedrive min nye favorittaktvitet, nemlig å sove. Bonne nuit.