Søvn

Stikkord, sliten.

Denne uken har gått fort. Virkelig fort. Jeg våkner, spiser ost, hører litt fransk og plutselig er det tid for puta igjen.

20130913-232807.jpgHjemme sover jeg jo vanligvis ikke mer enn seks timer, og da jeg fikk vite at lyset slukker ti på internatet fikk jeg litt hetta. Jeg trenger alle timene i døgnet, tenkte jeg. God kunst skjer om natten, ikke klokken syv om kvelden! Men nå. Nå elsker jeg det. All denne søvnen gjør meg godt. Nå har jeg virkelig forståelse over alle de jeg har sett på som kjipe før, som legger seg halv ti, før Greys Anatomy og Paradise. For jeg tror ikke jeg har hatt bedre søvn enn den jeg har her, og når jeg våkner vil jeg bare sove mer, men samtidig vil jeg stå opp. Jeg har nesten blitt et A-menneske.

Virkelig, er skikkelig streit om dagen, legger meg tidlig, går rundt i tøffler, og den siste uken har jeg lest litt skjønnlitteratur en halvtimes tid før sengetid også. Frankrike gjør meg enda særere. Begynner sikker å gå med høyhalsede gensere snart også. I grå ull.

Resultatet av all lesingen er at jeg denne uken har lest ut Nattønsket av Anne B. Ragde to ganger. Jeg pakket bare en bok, for hjemme har jeg vanligvis ikke mer tid på et halvår enn at jeg rekker å lese én bok, så hvis noen har noen forslag til bøker jeg bør lese er det bare å sende de ned. Bøkene altså, ikke forslagene.

Nå skal jeg bedrive min nye favorittaktvitet, nemlig å sove. Bonne nuit.

Eilif på prøve

Dette innlegget skrives fra bibliotek-pc, bilder kommer. Må tilføye at det ikke er lov med mobil på skolen, så dette er snikbilder. Eilif undercover.

På grunn av lite, veldig lite (egentlig null) internett, har det ikke kommet oppdatering de siste dagene. Det er ikke noe internett på internatet, men er jeg heldig har jeg fri, som nå, og kan bruke maskinene paa biblioteket.

Da jeg kom på skolen på mandag, fikk jeg beskjed om vi i da skulle få besøk av ei som skulle fortelle hvordan vi skal stelle neglene våre. Ok, tenkte jeg. Koselig det, fint.

20130913-224339.jpgDet ble til noe av det merkeligste jeg har vært med på. Hvis noen av dere har sett Prinsesse på prøve kan dere tenke dere hvordan det var. Da hun blir forvandlet fra mindre pen til pen.

Vi kommer inn i en stor sal. Forran oss, et bord med vann, kaffe og kaker. Til venstre, to store bord med sminkekofferter og negldamer sittende rundt. Til høyre, en oppsatt frisøravdelig. Hele rommet er fylt av frisørlærlinger, jenter som prater og ler, sjefen, en dame med hvite, stramme bukser og en sveis Lady Gaga verdig. Og selvfølgelig, den obligatoriske homsen alle skjønnhetsmiljøer har. I helsort, slangeskinnsbukser og en stripet sleik herfra til Mars.

20130913-224357.jpgJeg blir satt i en stol, bedt om å skrive navnet mitt. Deretter blir hele ansiktet mitt grundig undersøkt, hvorav jeg etterpå får et papir med info om hva slags kremer, ansiktsmasker og peelinger jeg må bruke for å holde det vedliket og for å få enda finere hud.

Før jeg rekker å blunke blir jeg dratt over i en annen stol, hvor en fransk, ung dame sitter og filer neglene mine. Det var skummelt, alt skjedde helt forferdelig fort. Nå skjønner jeg hvorfor det heter sportsmanikyr. Her fikk jeg igjen et ark om hva jeg må gjøre for å få mykere hender. Helt ærlig trodde jeg de var myke nok, men tydeligvid ikke.

20130913-224435.jpgIgjen blir jeg dratt over i en ny stol. Kappe over hodet, og jeg kjenner en stor kniv i nakken. Tror jeg aldri har vært mer skremt og redd for håret mitt i hele mitt liv. Frisøren klippte håret i en rett strek fra øret til øret. Kniven brukte hun til å barbere nakken min. Ikke akkurat apples and diamonds.. ikke fikk jeg kaffe heller. Maria, jeg savner deg.

Uansett, franskmenn altså. Trodde jeg skulle på kokkeskole, men lurer på om det kanskje er forberedning til en missekåring. Ikke vet jeg. Nå er jeg iallefall klar til å represntere service- og reiselivsbransjen.

20130913-224448.jpgEller, neglene mine er iallefall klare.

I går

Du vet når gryta på størrelsen med en vaskebalje, fylt med blåskjell, settes på bordet, lukten fyller hele terrassen og hele selskapet spiser rett fra kjelen, med hendene og hodet halvveis oppi? Hvis det er noe som er «den følelsen», så må det virkelig være det.

20130908-173655.jpg Du har selvfølgelig hatt en times tid med apperetiff først, oliven, spekepølser og tomater fra naboens hage. Tror aldri jeg har smakt så gode tomater før. .

20130908-175939.jpg

Som du kanskje forstår hadde jeg en veldig fin kveld i går. Familiene Durozier hadde gjester, og jeg fikk oppleve mitt første franske middagsselskap. Det var virkelig helt fantastisk. De danset, sang og åt og åt og åt og åt. Pappa, du hadde elsket disse blåskjellene, gryta på åpent bål, sammen med chorizo og hjemmelaget fritt. Virkelig ok+.

20130908-175925.jpg

Må forresten unnskylde for det meget seriøse innlegget i går kveld, det var ikke meningen å være så seriøs. Men det føltes fint, og takk for all god respons. Ellers i går var vi en tur i en liten by, kjøpte noen skjorter og skrivebøker.

Var også innom en mobilsjappe og kjøpte nytt abonnement til telefonen min. Så til de av dere som vil ha tak i meg er det ingen vits i å prøve på mitt gamle nummer.

20130908-175946.jpgKan det bli mer franskt? Mangler bare en mustasj og en baguette.

I morgen er det opp halv seks og tilbake til internatet. Bonne nuit.

Ord fra meg

En ting som gjør meg lei er all klagingen og suttringen over det norske samfunnet nå under valgkampen. Siden jeg ikke kan diskutere det med noen tenkte jeg å skrive det jeg har på hjertet her.

En ting som engasjerer meg er skoledebatten og spørsmålet om hvordan skolen skal være. Det som kanskje irriterer meg mest er alle som klager på lærere og legger skylden over dårlig karakterer og resultater på dem. En ting er barn og ungdommer som ikke vet bedre enn å skylde på andre, men når politikere og voksne henger ut lærerene våre synes jeg det er noe feil.

Jeg har aldri hatt en dårlig lærer eller en lærer som ikke har gjort jobben sin og lært meg det jeg skal. Det eneste som har kunnet ha noe å si for mine karakterer og resultater er min egen innsats og hva jeg selv legger i oppgaven som elev.

Det kan være jeg har vært heldig. Selvfølgelig har jeg hatt lærere jeg ikke har vært like stor fan av, som jeg har irritert meg grenseløst over fordi jeg ikke skjønner solcellepanel eller bøying av verb, men hvem sitt problem er det? Ikke lærerens. Etter året er omme har ikke han noe med meg å gjøre.

Hele barndommen har vi i min familie diskutert og delt meninger rundt middagsbordet. Hver gang brødrene mine eller jeg har klaget over noe eller noen, kommer den samme setningen fra moren min opp, «Er du sikker på at det ikke er du som er problemet?»

For det er vel det som er litt av problemet? At alt handler om oss selv, og at solen og planetene dreier rundt vårt eget hode. Noe annet jeg har lært er at man ikke kommer noe sted uten hardt arbeid. Det har ingen ting å si hvor gode lærerene er om ikke jeg som elev gjør min del av arbeide og forbereder meg og gjør leksene mine.

Dagens, min, generasjon blir oppdratt som prinser og prinsesser og blir hele tiden fortalt at vi kan gjøre og bli hva vi vil. Vi får servert hele verden på sølvfat. Og det er jo helt fantastisk, at vi lever i et samfunn der alle har de samme mulighetene, til å utfolde seg og skape, leve det drømmelivet man drømmer om. Men man bør vel tilføye at du kommer ingen vei uten hardt arbeid. At under hvert Acneskjerf ligger det timer på timer med jobb, og bak det flere timer med skolearbeid.

Men hvorfor blir vi bare minnet på hva vi har krav og rett på, og ikke hva som kreves av oss?

For det er jo for godt til å være sant, at alle skal kunne sveve rundt på et Acneskjerf uten å løfte en finger, og er det en ting vi i Acnegenerasjonen burde fått, så er det et spark i ræva av alle lærere vi har vist en smule obsternasighet til. For det er utrolig mange som tar skolen for gitt og glemmer hvor heldige vi er som får muligheten til å bli og gjøre akkurat hva vi vil. En start på en bedre skole kunne kanskje vært å endre holdningene, ikke lærerene. Og er det en ting lærerene bør svare til foreldre og politikere, så er det at de vil ha mer motiverte og bedre elever.

Det var dagens apell fra meg, bon soir.

Franske manøver og mer

I går fikk jeg mitt første, offentlige, franske hilsekyss. Aner ikke hva det heter. Det var kult.

Det begynte med at jeg satt på biblioteket. Klokken var ni og skoledagen var ferdig. Jeg ventet på at min franske mor skulle hente meg klokken tre, da engelsklæreren min tvang en elev i tredjeklasse som går i The europeanClass og kan engelsk, til å bli venn med meg. Stakkars gutt tenkte jeg.

Uansett, det var utrolig deilig å endelig kommunisere med noen igjen, og han var utrolig hyggelig. Siden vi hadde noen timer til rådighet, viste han meg mer av promenaden og skolen. Vi dro på en spillhall og spilte billiard. Og Eilif vant faktisk. Har ikke følt meg mer mann på lenge, billiard og dress er en meget god kombinasjon.

20130907-121629.jpgIløpet av dagen hilste jeg på kjæresten hans, og da jeg ble hentet tok jeg han i hånden (fransk manøver) og hun kysset kinnene mine. Fransk hilsing, sjekk.

Vet ikke hvorfor, men hver gang jeg har kjørt bil siden jeg kom hit, sovner jeg. Fransk trafikk gjør meg søvnig.

20130907-122257.jpgDa vi var hjemme hoppet jeg ut av dressen og dro ut og syklet med Jules(min nye lillebror) og vennen hans. Før jeg viste ord av det var vi i en skog og nærmest crossa rundt. Da fikk jeg en grei påminnelse om hvor pysete jeg er.

20130907-123137.jpgTror forresten aldri jeg har følt meg mer som Indiana Jones enn i går. Vi la fra oss syklene og gikk videre inn i skogen. Forran meg var det en stor grotte. Vi gikk inn. Tenkte at hvis jeg virkelig er Indiana Jones kommer det helt sikkert masse slanger ned fra taket. Heldigvis var jeg ikke Indian Jones, slangene holdt seg unna.

Ellers har jeg spist mer ost. Livet er fint.

Språkforvirring gir hindring

Dette innlegget skulle blitt postet i går. Lite Internett? En smule.

Nå går det en gjeng franskmenn rundt og tror at det kan bli åtti minusgrader i Norge.
20130905-205330.jpg
Språkforvirret? Jeg? Ikke det minste.

Tror faktisk jeg aldri har sovet bedre enn i går kveld. Sovnet med en gang hodet traff puten. Virkelig deilig. Midt på natten gikk brannalarmen, mens jeg var sikker på at det var en vekkerklokke, herjet de andre på rommet mitt rundt. Jeg skjønte absolutt ingen ting før det kom en mann inn på rommet mitt og sa at det ikke brenner. Jeg som trodde det var morgen ble egentlig bare glad, for da kunne jeg jo sove lenger.

Det er virkelig ikke tull at franskmenn spiser mye baguetter. De har det hele tiden. I dag har jeg spist tre.

Utenom klassetimer jeg ikke har skjønt så mye av(bortsett fra engelsk) har dagen gått ganske fint. Har fått noen venner. Aner ikke hva de heter, men følger etter de som han irriterende nye. Nå vet jeg hvordan det føles. Vi var blant annet nede ved havna.

20130905-205628.jpgSeilbåt, sjekk

Bon soir

Fransk elev

Det er tretti varmegrader og du går i sort dress hele dagen. Varmt, sjekk.

20130904-220505.jpg
Nå er første dag som fransk elev overstått. Jeg er ganske sliten. Veldig sliten. Sola steker, og lite vann har gjort meg en smule dehydrert.

Dagen begynte med en dusj og barbering før vi kjørte inn til LaRochelle og til skolen. Da vi kom ble jeg skrevet inn på internatet og fikk et rom. Jeg bor med to andre, aner ikke hva de heter, men de er sikkert hyggelige.

Jeg var på skolen klokken ti, og etter at ting var på plass på rommet, stengte internatet. Mellom ti og to var det absolutt ingenting som skjedde, utenom lønsj klokken tolv, så jeg har gått rundt som en fisk i cirka fire timer. Je suis norvegeien, et je ne parle pas francais. Absolutt dagens mest brukte setning.

Til lønsj var det ikke mindre enn en kald pizza, en bolle gulrøtter, et andelår og en karamellpudding. Eilif ble mett.

Klokken to var det et møte i et auditorium jeg skjønte litt mer av, for da var Mari der og fungerte litt som tolk. Etter plenumsmøtet tok Mari og jeg oss en tur ned til stranden (!) som ligger ti minutter unna skolen. Fikk også vite at vi kan gå hit for et lite bad i fritimene. Absolutt helt ok.
20130904-220511.jpg

Tror forresten jeg er nødt til å begynne å røyke. Klokken halv ti fikk vi beskjed om å gå ut, etter noen sekunder dannet det seg et tog som gikk stille ned til skoleporten. Jeg trodde det var en minnestund av noe slag da alle tok lightere opp i været, men så satt alle seg ned, og da kom lukten av rulletobakk. Det er noe av det rareste jeg har vært med på.
20130904-220519.jpgRøyketog?

Nå slukkes lyset, bonne nuit.

Franskt

Alt er så franskt.

20130903-225925.jpg
Når du får Brioche med hjemmelaget aprikosmarmelade og pain au chocolate til frokost, kan du ikke være annet en glad.

Våknet klokken halv ett og ble møtt av to store, franske smil over komfyren og en fantastisk lukt som rommet hele kjøkkenet. Før jeg hadde rukket å fordøye frokosten ble lønsjen satt på bordet, en fantastisk grateng av noe franskt. Virkelig helt ok+.

Etter lønsjen dro vi inn til byen og skolen for et møte med rektor, skolens administrasjon, helsesøster, noen lærere og Mari. Det var absolutt hyggelig og sikkert interessant, hadde jeg skjønt hva de sa. Etter å ha underskrevet noen papirer dro vi og kjøpte litt skolesaker og andre, nødvendige ting.

20130903-225934.jpg
Det første jeg gjorde da jeg sto opp var å se på utsikten fra soveromsvinduet mitt, og jammen ligger det ikke et basseng midt i hagen. Tror jeg kan like meg her.

Etter en dukkert og grundig tap i mariocart var det tid for en liten apretiff før middagen. De så litt rart på meg da jeg sa jeg ville ha et glass vann, mens de koste seg med vin og deilige jucer. Plutselig kom et fat med en fantastisk pølse og potetgull, lagt fint rundt. Og da mener jeg ikke store, norske, groteske flak av potetgull, men små, delikate, franske flak.

Middagen ble servert halv ni og besto av en typ ratatouille som franskmoren min bare hadde slengt sammen, som besto av squash, løk og havens tomater. I tillegg et stort fat med kyllinglår. Absolutt godkjent.

20130903-230424.jpg
Etter middagen kom spørsmålet om jeg ville smake en ost, og plutselig sto hele bordet fullt av ulike oster, youghert, marmelader samt baguetten som lå igjen fra middagen. Mumsing av ost og Eilif er frelst. Har det ganske fint akkurat nå.

I morgen er det på med dress og første skoledag og første natt på internatet. Veldig spent.
Bonne nuit.

Oppdatering

Nå er jeg her, blandt holmer og skjær med toner og vindskjeve ord før så jeg på båter fra brygga, nå er det jeg som ror.

20130902-122508.jpgDet var vel omtrent det tankene mine besto av sekundet flyet lettet.

Nå har jeg reist, nå er jeg her, nå, etter atten timers reise er jeg omsider i seng, nydusjet, mett og noe mindre nervøs. Har virkelig fått en helt fantastisk velkomst og en fantastisk hyggelig vertsfamilie som jeg skal bo hos i helgene(skal fortelle mer siden).

En trist avskjed med mor, flytur uten turbulens, masse venting på flyplassen i Paris og enda litt mer venting kan være små stikkord for dagen. Vi som skulle langs vestkysten av Frankrike dro sammen ned i buss, selvfølgelig var Eilif og LaRochelle siste stoppested klokken halv tolv. Altså, jeg er litt dø, men jeg overlever.

20130903-020607.jpgTanken på at eventyret har begynt nå er helt uvirkelig. Nå skjer det, nå lever jeg. Dette blir så fantastisk spennende.

Uansett, bussturen var for all del hyggelig, fikk nesten lest ut boken jeg hadde med, i tillegg til at jeg fant noen som polerte og filte neglene mine.

20130903-013807.jpg Og æ ga dæ et smil, og du tok fram din (neil)fil.

Må innrømme at jeg noen ganger under bussturen lurte på hva i all verden jeg gjør ute i store verden, jeg som elsker mitt hjemland og Tønsberg over alt på jord. Plutselig kjørte vi forbi IKEA, og da kom endelig følelsen av hjemme tilbake, og jeg skjønte at dette stedet også kan bli et hjem.

20130903-014359.jpg
Som sagt var mottagelsenen veldig bra, ble møtt av skolens rektor og vertsfamilien som kjørte meg hjem(mitt nye hjem altså, ligger cirka 40 min fra LaRochelle) og jeg forstår overraskende mye av hva de sier! Mest fordi de snakker engelsk.

Regner og håper de begynner med fransk litt etter hvert. Deilig med en myk start, men vil lære så fort som mulig, for dette blir nok tøft. Og det skal ikke bli slik at alle innlegg starter og slutter med en sangtekst, men vil dele mer av denne med dere, finner den så utrolig fin og ærlig.

Og mangler jeg mening og retning noen gang, så er jeg alene ombord, men jeg vet jeg må videre, for jeg ror.

Jeg ror alene

Her ror jeg alene med ryggen til, de stedene dit jeg skal dra, jeg ser kun en stripe i vannet, der hvor jeg var.

20130902-011332.jpgFra en rotur med Agnes sist sommer.

Kjenner meg virkelig igjen i denne teksten i dag. Tonje Unstad beskriver så utrolig godt følelsen av å skulle ut i verden. For selvom jeg har venner og familie som støtter meg, skal jeg nå ut på mitt eget eventyr, hvor jeg ror alene.

Selv synes jeg Hanne Krogh har en fantastisk fin versjon av sangen, og for maksimal sentimentalitet når du leser dette innlegget anbefaler jeg å sette den på. Ikke for høyt, bare så du akkurat hører og forstår, og slik at ordene i teksten krabber inn i underbevisstheten din.

Rart er det, hvordan noen sanger og tekster kan beskrive hendelser eller stunder så riktig, som om de ble sendt til oss for å få oss til å forstå. Nå merker jeg at jeg blir for seriøs og filosofisk. Er nok reisefeberen.

20130902-014645.jpgNå er jeg på vei.

Sitter i bilen på vei til Gardermoen, og det er vel først nå jeg virkelig forstår hva jeg skal. Tanken på å forlate alt kjent og trygt til fordel for usikkerhet og vanskeligheter er rar. Og tanker har det vært mye av, for jeg fikk nesten ikke sove i natt. Plutselig kom jeg på ting jeg hadde glemt, som øreproppene mine som lå i en blazer.

Plutselig fikk jeg for meg at det kunne være lurt å dusje en ekstra gang, så det ble også nattetimene brukt til. Ellers satt jeg i vinduskarmen og så ut i mørket.

20130902-063011.jpg
Om båten tar inn vann får jeg lense med, jeg ror alene. Er det vann og åpent hav hvor enn jeg ser, så ror jeg alene.