Ta meg til havet

Kjenner du lysten og lengselen i bølgenes brennende slag?Dette er akkurat blitt yndlingslinjen i yndlingssangen min, her jeg sitter alene på stranden i LaRochelle og ser ut i Atlanterhavsgapet. Har egentlig ikke forstått hvor riktig teksten er før i akkurat dette sekund. Jeg savner. Kanskje aller mest å være alene. Stillhet og bare stillhet. Når man har folk rundt seg absolutt hele tiden tar det så mye energi at man glemmer å stoppe opp og nyte. Bortsett fra her nede, ved stranden og havet, her kan jeg være alene. Det gjør meg rolig. Jeg trenger det. Jeg elsker det. Jeg nyter det.

Desutten føler jeg at bølgene tar meg nærmere verden. Ta meg til havet, og du tar meg hjem. Bølgene er mektige altså, tror de kun vil meg godt. De gjør meg i allefall godt, renser sjelen og tankene.

Unnskyld, nå ble det for mye åndelighet og filosofi. Og det faktum at det er yndlingssangen min er forresten en hemmelighet, vil egentlig ikke innrømme at jeg hører på slike gammle tekster, jeg som er så ung og hipp og fresh, og som alltid er på jakt etter fornyelse av det nyeste nye. Uansett, nå har jeg jo røpet meg, men det får bli mellom oss. Desutten har jeg ikke gitt noen tittell.

Lurer også på hvor lenge denne utrolige oktobervarmen varer. I følge lærerene mine er det veldig spesielt at det er så varmt i oktober. Visstnok den varmeste høsten på mange år. Håper i alle fall vannet har badetemperatur en stund til, slik at jeg kan nyte litt mer, og frem til det vil jeg gjøre akkurat det, bade og nyte. Dra ut det siste jeg kan av sommeren.

De magiske timene er snart forbi, ta meg til havet og bli der til natten er dag.