Etter overskriften å dømme tror du nå kanskje jeg har blitt helt hekta på lime og syrlighet, men nei, denne gangen handler det overaskende nok ikke om mat.
For, er det en ting franskmenn er overdrevent gode på, så må det være å bruke limstift. Er det en ting jeg virkelig hater, så må det være å bruke limstift.
Den ekkle, klissete massen, som ikke klarer å holde seg inni lokket sitt, som alltid på eller annen måte klarer å lirke seg ut og gjør hele penalet klissete etter kun en gangs bruk. Og som hver gang du bruker den lager en liten klump med lim som selvfølgelig fester seg på kanten av arket, så når du da må ta den vekk for å ikke lime fast sidene, blir du helt klissete og ekkel på tommel og pekefinger. Ikke limer den noe godt heller. Når jeg tenker meg om gjør den ingenting godt. Bare fælt. Derimot tenker jeg at jeg har det ganske godt som kan irritere meg over en limstift.
Avlikevel, den er helt forferdelig, en elendig patent. Jeg husker da jeg var ferdig i fjerdeklasse og endelig skulle begynne i femteklasse, stolt og kry over å endelig slippe småskolens grin og mas, og endelig bli kvitt alt av innlimninger og limstiftkliss. Da jeg tok det steget, over til mellomtrinnet, trodde jeg at jeg hadde sagt farvell og adjø til min siste limstift.
Men den gang ei. Da jeg kom til Frankrike, og læreren min sa jeg måtte kjøpe en limstift, gliste jeg litt. En barndomsnostalgi av klissete fingre og halvøse papirer i en kladdebok virket som et søtt minne.
I dag, en måned etterpå, smiler jeg ikke. Gir ikke limstiften en brøkdel av et smil engang. Jeg hater den. Virkelig hater den. Hat er et sterk ord, jeg vet, men det er det jeg føler. Og selvfølgelig vil skjebnen meg så vondt at jeg er nødt til å bruke den bortimot hver dag.
For franskmenn, eller mer bestemt franske lærere, de elsker den. Derfor gir de bort dusinvis av ark og papirer som de forventer vi skal lime inn i bøkene våre. En lærer har kopiert en halv bok som vi deretter har vidrelimt inn i kladdeboka. Enda bedre er de lærerene som ber oss rive ut siden fra en bok for så å lime den inn i en annen.
Jeg tuller faktisk ikke, det er helt sant. Jeg fikk et lite sjokk en av de første dagene, da den ene læreren min mumlet noe småfranskt, og i sekundet etterpå hører en papirriving i hele klasserommet, og jeg titter opp fra tankene mine og ser hele klassen rive side opp og side ned av hele første kapittel for så å lime den over i skriveboka. Virkelig ikke normalt. Med mindre du går på skole i Frankrike da, da er det ganske normalt.
Det var dagens lille apell fra meg. Konklusjon, jeg hater limstifter. Får helt fnatt. Jeg hater å lime.
Eilif 