Og livet går sin gang

Dette innlegget skulle blitt postet i går.

Da var to av tre uker på Le comptoir des voyages gjennomført, og jeg har en igjen. Litt synd, for nå begynner jeg å komme litt til rette. I dag fikk jeg faktisk litt variasjon i arbeidet mitt. Joda, jeg lagde ravioli, men denne gangen var det en helt annen type ravioli. Visstnok fra et mellomsøramerikanskt land, der pastaen var gul og fyllet minnet rimelig mye om innholdet i en taco. Så en slags tacoravioli vil jeg tro det var. Digg tror jeg i alle fall det ble, nesten slik at du også kunne likt «fredagstaco», mamma.

Ellers har livet gått sin gang på internatet. Til å bo på et gutteinternat er det overaskende lite slåssing. Det er en del ypping noen ganger, men franskmenn er svært dårlig til å slåss. Det mest dramatiske skjedde kanskje i forrige uke, da det var en som kasta en banan på noen. Igjen ble det ypping, men slag ble det aldri. Kanskje like greit. Men de av dere som følger meg på instagram har kanskje fått med dere hvor hett det noen ganger kan bli. Personlig synes jeg spraydeodorant og lighter er en dårlig idé, men det er jo litt show og.

Ellers har uka gått helt sykt fort. På torsdag var det så langgrunt at jeg ikke hadde mulighet til et bad, men resten av uka har jeg lukta salt og gammel tang. De fleste på internatet har fått med seg at jeg bader i havet. De kaller meg gal og sinnsyk. Men så kom de med konklusjonen at jeg er norsk, så det kan forklare litt. Når man er vant til åtti minusgrader om vinteren er jo femten grader i havet sommer for en fra Norge. Tror de følte seg litt lure da gitt.

Og til de av dere som syntes forrige innlegg om limstiften var morsomt. Det var ikke hensikten, men takk. Jeg var helt seriøs.