I gaar kom regnet. Virkelig. Det har hoelyet ned siden. Gikk derfor til innkjoep av en paraply. En meget fin en faktisk. Desverre blaaser det saa mye, at jeg foeler meg r som den ene musa i Hakkebakkeskogen. Ikke saerlig clasy.
Uansett. Faar se hvor lenge det varer, og om det var et godt kjoep. I fjor regnet det vistnok konstant fra oktober til februar. Hvis det blir tilfelle i aar ogsaa, er jeg glad jeg naa har en paraply.
Jeg vil veldig gjaerne skrive om min ekstraordinaere, spennende hverdag i et franskt kjoekken, men i dag igjen, som de to forbigaaende ukene, har jeg lagd ravioli. I dag fikk jeg riktignok litt variasjon, da jeg brukte en mindre utskjaerer, slik at raviolien ble mindre. Det resulterte bare i mer knotete pasta, og enda mer jobb. Men jeg overlevde, utrolignok. Noe som derimot kunne tatt livet av meg, er at jeg hver dag staar under en kjoelepumpe, som resulterer i en svaert rennende nese, og isfrossede fingre. Raviolilivet er jammen ikke lett.
Lurer ogsaa paa om jeg noen gang vil like ravioli igjen. Etter min utrolige skryting over hvor flink jeg har blitt til aa lage det her paa bloggen, burde jeg nesten invitert paa et stort ravioliparty i romjulen, naar jeg kommer hjem. Kunne jo vaert koselig, men jeg har faatt litt nok paa pastafronten for en stund. Kanskje til sommeren, hvis det hadde vaert interessant? Nei, naa ble det mye tull og prat. Vi bloggges.
Eilif 