I går.

Kort oppsumert. Jeg spiste i går kveld. Kort oppsumert.

Du vet når du ikke har spist siden lønsj, og middagen ikke kommer på bordet før klokken halv tolv, når du har så lite energi at du ikke vet om det lureste er å spise eller å legge seg? Valget mitt falt på å spise. Mat. Mye mat.

Ser en bortifra den to timer lange appretiffen startet måltidet med en carpaccio av kamskjell, etterfulgt av havsneiler og chilimajones. Jeg er ikke helt sikker på hva jeg syntes om de sneglene. Verken vondt eller ekkelt, men ingen favoritt. Jeg regner med det kan bli som med blåskjell. Litt rart og merkelig før man en dag plutselig elsker det. Jeg gleder meg til å elske det.

20131027-153316.jpg

20131027-153304.jpgEtter en seriøs utvidelse av smaksmot med sneglene, kom mer kamskjell, denne gangen stekt i smør og flambert i cognac, på bordet. Jeg liker kamskjell. Så et digert fat med små søte fisk, planert og smørstekt, og så mye bein, små som nåler på grantrær, som satte seg i tenner og i halsen. Hadde det ikke vært for min indre overbevisning om at jeg vil og skal like alt, kunne disse beina tatt knekken på meg.

Hvis du nå tror jeg var mett, tror du riktig. Men når du er i et franskt hjem og spiser fransk mat, er det jo for dumt å stoppe etter fjerde rett. Osten kom på bordet, etterfulgt av en paiform med en mystisk sjokoladepaikake, som ikke kunne tas ut av formen. Den eneste fornuftige måten å spise den på var tydeligvis at alle stakk skjea si opp i formen og gafflet i seg. Eilif lo. Kaffen kom på bordet. Kaffen ble drukket. En eplekakepai kom på bordet. Eilif lo mer og utbrøt av sine lungers fulle kraft noe han aldri ville trodd han skulle si «skal vi virkelig spise mer nå?». Spørsmålet fikk et fint ja, og en eske med marrokanske småkaker kom på bordet i følge med fjorårets flaske lokalproduserte julebrennevin. Takk og god natt. Mett.no.

20131027-153329.jpgJeg er ikke helt sikker på hvor lenge hele denne spiseseansen varte, iogmed klokken stilte seg en time tilbake i løpet av all denne mumsingen. Uansett, det ble sent.

Det høres kanskje ut som at jeg ikke koste meg. Joda, jeg gjorde det. Det var en fin kveld. Men spørsmålet og svaret på hvor mye det skal være mulig å trøkke i seg i løpet av en kveld, er nå utvidet betraktelig hos meg. I dag angrer jeg avlikevel på at jeg ikke tok flere bilder, men sjokket av overflod hindret meg en rekke ganger.

Jeg spiste ikke mye frokost i dag.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s