Lime

Etter overskriften å dømme tror du nå kanskje jeg har blitt helt hekta på lime og syrlighet, men nei, denne gangen handler det overaskende nok ikke om mat.

For, er det en ting franskmenn er overdrevent gode på, så må det være å bruke limstift. Er det en ting jeg virkelig hater, så må det være å bruke limstift.

Den ekkle, klissete massen, som ikke klarer å holde seg inni lokket sitt, som alltid på eller annen måte klarer å lirke seg ut og gjør hele penalet klissete etter kun en gangs bruk. Og som hver gang du bruker den lager en liten klump med lim som selvfølgelig fester seg på kanten av arket, så når du da må ta den vekk for å ikke lime fast sidene, blir du helt klissete og ekkel på tommel og pekefinger. Ikke limer den noe godt heller. Når jeg tenker meg om gjør den ingenting godt. Bare fælt. Derimot tenker jeg at jeg har det ganske godt som kan irritere meg over en limstift.

Avlikevel, den er helt forferdelig, en elendig patent. Jeg husker da jeg var ferdig i fjerdeklasse og endelig skulle begynne i femteklasse, stolt og kry over å endelig slippe småskolens grin og mas, og endelig bli kvitt alt av innlimninger og limstiftkliss. Da jeg tok det steget, over til mellomtrinnet, trodde jeg at jeg hadde sagt farvell og adjø til min siste limstift.

Men den gang ei. Da jeg kom til Frankrike, og læreren min sa jeg måtte kjøpe en limstift, gliste jeg litt. En barndomsnostalgi av klissete fingre og halvøse papirer i en kladdebok virket som et søtt minne.

I dag, en måned etterpå, smiler jeg ikke. Gir ikke limstiften en brøkdel av et smil engang. Jeg hater den. Virkelig hater den. Hat er et sterk ord, jeg vet, men det er det jeg føler. Og selvfølgelig vil skjebnen meg så vondt at jeg er nødt til å bruke den bortimot hver dag.

For franskmenn, eller mer bestemt franske lærere, de elsker den. Derfor gir de bort dusinvis av ark og papirer som de forventer vi skal lime inn i bøkene våre. En lærer har kopiert en halv bok som vi deretter har vidrelimt inn i kladdeboka. Enda bedre er de lærerene som ber oss rive ut siden fra en bok for så å lime den inn i en annen.

Jeg tuller faktisk ikke, det er helt sant. Jeg fikk et lite sjokk en av de første dagene, da den ene læreren min mumlet noe småfranskt, og i sekundet etterpå hører en papirriving i hele klasserommet, og jeg titter opp fra tankene mine og ser hele klassen rive side opp og side ned av hele første kapittel for så å lime den over i skriveboka. Virkelig ikke normalt. Med mindre du går på skole i Frankrike da, da er det ganske normalt.

Det var dagens lille apell fra meg. Konklusjon, jeg hater limstifter. Får helt fnatt. Jeg hater å lime.

Siden sist

Hei bloggen. Det har vært lite aktivitet de siste dagene, grunnet litt lite Internett, men mest fordi jeg ikke har hatt lyst.

Siden fredag har jeg spist ost, sovet og sovet. En av nettene, nærmere bestemt lørdag, ble tilbrakt på hotell i Bretagne da min vertssøster har utplassering der. Og du som Bretagne er fint. Helt fantastisk, virkelig helt fantastisk.

20131009-145140.jpg

20131009-145126.jpg Siden mandag har jeg vært tilbake på internatet og utplasseringen, og tro det eller ei, men mandagen ble det ikke laget noe ravioli, ikke et lite gram engang. Men jeg skulle ikke juble for tidlig, for i både går og i dag har pastamaskinen stått på benken, og jeg har rullet og rullet. Men det er ikke så ille, desutten er teknikken min forbedret, så jobben går raskere, dermed har jeg fått mulighet til å røre andre råvarer også. I går var jeg faktisk med på å legge opp forretter i À la carten. Det var kult.

Vannet er litt kaldere denne uka, men det stopper virkelig ikke vikingen Eilif fra å bade, jeg nyter det. Har virkelig blitt en badenymfe. Egentlig ganske rart, da det er kaldere enn det norske sommervannet, som jeg så og si aldri bader i.

Må også beklage til dere som savner outfitinnleggene. Jeg går kun i dress, så variasjonen på slike innlegg ville vært stusselig. Har heller ikke noen til å ta disse bildene av meg, da jeg synes det er for kleint å spørre. Prøver jo tross alt å innbille dem at jeg er litt tøff og norsk, og det motbevises lett med bilder av meg, poserende på en ruin i LaRochelle.

Nå ble det mye tekst, for jeg hadde virkelig skrivekløe. Det var deilig. Vil også takke for de fine ordene på forrige innlegg. Det var hyggelig. Nå går dagen fra meg, så jeg må løpe, vi blogges, håper jeg.

Ta meg til havet

Kjenner du lysten og lengselen i bølgenes brennende slag?20131004-180938.jpgDette er akkurat blitt yndlingslinjen i yndlingssangen min, her jeg sitter alene på stranden i LaRochelle og ser ut i Atlanterhavsgapet. Har egentlig ikke forstått hvor riktig teksten er før i akkurat dette sekund. Jeg savner. Kanskje aller mest å være alene. Stillhet og bare stillhet. Når man har folk rundt seg absolutt hele tiden tar det så mye energi at man glemmer å stoppe opp og nyte. Bortsett fra her nede, ved stranden og havet, her kan jeg være alene. Det gjør meg rolig. Jeg trenger det. Jeg elsker det. Jeg nyter det.

Desutten føler jeg at bølgene tar meg nærmere verden. Ta meg til havet, og du tar meg hjem. Bølgene er mektige altså, tror de kun vil meg godt. De gjør meg i allefall godt, renser sjelen og tankene.

Unnskyld, nå ble det for mye åndelighet og filosofi. Og det faktum at det er yndlingssangen min er forresten en hemmelighet, vil egentlig ikke innrømme at jeg hører på slike gammle tekster, jeg som er så ung og hipp og fresh, og som alltid er på jakt etter fornyelse av det nyeste nye. Uansett, nå har jeg jo røpet meg, men det får bli mellom oss. Desutten har jeg ikke gitt noen tittell.

Lurer også på hvor lenge denne utrolige oktobervarmen varer. I følge lærerene mine er det veldig spesielt at det er så varmt i oktober. Visstnok den varmeste høsten på mange år. Håper i alle fall vannet har badetemperatur en stund til, slik at jeg kan nyte litt mer, og frem til det vil jeg gjøre akkurat det, bade og nyte. Dra ut det siste jeg kan av sommeren.

De magiske timene er snart forbi, ta meg til havet og bli der til natten er dag.

Torsdag

I dag har jeg lagd mer ravioli. Virkelig mye ravioli. Saa mye at mannen i oppvaska har begynt aa kalle meg the king of ravioli. Litt soett, mest kleint. Jeg blir roed i annsiktet.

Det er faktisk ganske goey, eller, mannen i oppvaska er ganske komisk. Mistenker han for aa egentlig vaere en tegneseriefigur, for han minner overaskende mye om en blanding av Donald og Mr.Bean. Loeper rundt og setter tallerkner og stekapanner paa plass, slik som man bare ser i urfranske filmer. Han klapper meg paa skulderen, blunker og mumler noe med en soerfransk aksent det er umulig aa forstaa noe av, hver gang han gaar forbi meg.

Jeg liker det godt, veldig koselig. Utenom det og all raviolien har jeg ikke gjort stort i dag. Etter endt kjoekkenoekt i dag sto jeg igjen med den ene kokken og smiska til meg fremgangsmaaten og ingridienslisten paa hvordan de tilbreder foie gras paa restauranten. Paa med den nordiske sjarmen min, og jeg faar hva jeg vil. Hihi. Neida (joda).

Naa skal jeg ned til stranden og ta meg et bad tror jeg. Tenker det er min nye oktobertradisjon. Til vi skrives igjen, nyt livet.

Ravioli, atlanterbading, hils osv

Hei bloggen. Oktober allerede, og dagen i dag har jeg akkuart vaert i Frankrike i en maaned.

Det har faktisk gaatt veldig bra! Utplasseringen altsaa. Noen der kan engelsk, og alle kan smile, noe som fort gjoer livet enklere. I hele gaar og i hele dag har jeg egentlig bare staatt helt stille og lagd ravioli. Absolutt nyttig, men veldig ensformig. Uansett, jeg liker det. Eller egentlig elsker jeg det.

Aa jobbe paa profesjonelle kjoekken er saa. Jeg fant ikke ut hvordan jeg skulle beskrive det, men det er goey. Og selvom jeg bare former pasta, og ikke faar gjoere de kuleste og mest avanserte tingene, er det saa utrolig goey og laererikt aa se hvordan profesjonelle jobber, tenker og bruker teknikker. Og naa kan jeg jo forme perfekt ravioli(!).

I gaar, da jeg var ferdig paa utplasseringen, tok jeg meg en liten loepetur rundt i LaRochelle. Pluteselig hadde jeg loept ned til stranden, og foer jeg ante ord av det, innviet jeg oktober med et bad i atlanteren. Tror ikke jeg er helt god, er jo absolutt ingen badenymfe, men det var helt sykt digg. Ikke veldig varmt heller, atten-nitten grader kanskje. Det var droeyt digg as.

Ellers har hele skolen og internatet i loepet av den siste uken at jeg er Lé norvègien. Veldig goey, men som nevnt tidligere maa en jo hilse paa alle med kyss paa begge kinn og hele pakka naar en moetes, selvom dere bare har utvekkslet et par ord. Dermed har det blitt til at jeg maa stoppe etter ennenhvert skritt for all hilsinga, noe som er litt upraktisk til tider. Desutten er leppene mine utrolig toerre naa.

Men jeg skal ikke klage, livet er fint. Vi blogges, regner jeg med?