Voksenjul, snart jul

Hei bloggen. Det er rart hvor voksen og selvstendig en kan bli av å være alene i bare tre måneder. På onsdag kjøpte jeg sokker.

Har jo visst at dagen ville komme, men hadde avlikevel aldri sett for meg at jeg skulle gå til kassen og kjøpe og betale for mine egne sokker. Tror det var starten på mitt liv som voksen.

Uansett, desember er her! Hurra! Hurra! Jeg har faktisk ikke sånn kjempe julestemning, men det går egentlig litt greit. Regner med den kommer ganske fint på plass når jeg kommer hjem, som er under to uker til! Det er jo helt sykt ikke lenge til! Nå ble det veldig mye utropstegn, liker egentlig ikke det, for da virker man så veldig engasjert og glad.

De har faktisk pynta på bowlingen vi oppholder oss en del på, når man trodde et sted som det ikke kunne bli mer harry og jævelig, så tar de frem juledekorasjonene.

Men er det noe jeg er, så er det glad! Livet er fint nå, unntatt om morningen da. Jeg prøver å forklare de på rommet mitt at det ikke er lov å snakke før etter halv åtte, men de får seg ikke til å skjønne det. Da blir jeg kjip.

Men etter klokken åtte har jeg det veldig fint. Avlikevel er det noe som er kjipt med å ikke være i en norsk desember og advent. Jeg savner ekstrem kulde, snø og chai latte på Barista. Baking med mormor og julekonserter. Noe annet som suger er at jeg i denne desembermåneden ikke får høre Sonjas sang til julestjernen live. Men når jeg nå går glipp av alt dette tenker jeg mine to små uker hjemme bare blir enda mer magiske og koselige. Nå følte jeg meg ihvertfall enda mer voksen, for er det noe som er hakket mer voksent enn å kjøpe sokker, så er det jo å komme hjem til jul. Føler meg nesten som en julefilm.

LaRochelle sentrum er julekoselig da.

Nå merker jeg at jeg har tilpasset meg min nye hverdag og at den virkelig har begynt. På skolen er det masse som skjer hele tiden, og jeg har nok lekser og prøver ihvertfall. Har fått masse komplimenter på fremgang i fransken min også, så det er gøy! Til tirsdag må jeg skrive ferdig en biografi om August Escoffier, en rimelig kjent fransk kokk, på fransk. Er cirka halvveis. Det tar tid. Tid. Også har jeg noen historieprøver, franskprøver, matteprøver og mer, så tenna har nok å bite i.

Det morsomme med å bo på internat er at man plutselig finner bilder på mobilen man ikke viste om. De synes er er gøy og rart at jeg gjør leker uten bukser. Jeg svarer pardon, men kan desverre ikke gjøre noe med det. Vi blogges.