Sommer, jobb og brun

Åh, nå er jeg altså så deilig sommerbrun. Når man befinner seg i fargekategorien karamel, kan man være annet en lykkelig?

Jeg er i allefall ganske fornøyd, og angrer ikke så veldig på at jeg tilbringer sommeren her på Île de Ré. Etter å ha tilbakelagt allerede tre fine uker, kan jeg også si at jeg begynner å få fine venner her. Det er en fin ting.

Tross, så savner jeg også venner og familie hjemme i Tønsberg en del, ihvertfall når jeg tenker over at jeg mest sannsynlig ikke skal se dem før jul. Da blir det faktisk et år siden sist jeg så storebroren min. Det er ganske rart.
Ellers har jeg jo som nevnt blitt ganske sommerbrun! Dagene går fortsatt med til strand fra tre til fem, og kjøkken kjøkken kjøkken resten av døgnet. Nå har jeg gått litt vekk fra dessertposten, og beveget meg over på garde-manger, forretter, som også er ganske gøy ! Jeg liker jo best å jobbe med salt fremfor søtt egentlig, så det passer meg topp.

Uheldigvis er ikke været helt konge i dag, så da må jeg finne noe å erstatte strand med.. Jeg vurderer sterkt å dra inn til landsbyen å kjøpe et skjerf jeg så på her om dagen. Trenger jeg skjerf? Nei. Liker jeg skjerf? Ja. Valgets kval.

Sudoku, Murakami et La Baleine Bleue

Du vet når du dropper flyet hjem, fordi de ringer deg dagen før og tilbyr sommerjobb? Når du da ompakker kofferten, ut med genserene, inn med kniver og forkle.

Jeg har egentlig aldri tenkt på meg selv som særlig spontan, men dette var jo ikke helt planlagt.

Uansett, nå befinner jeg meg på île de Ré, en øy utenfor La Rochelle, innlosjert på loftet i restauranten jeg er i for sommeren. La Baleine Bleue, en liten skjømat-gastro hvor jeg er på dessertposten. Jeg sa jo selvfølgelig ja da de spurte om jeg hadde jobbet med dessert før, etter min filosofi om at ordet nei aldri vil føre en handling videre. Sannheten er jo egentlig nærmere motsatt. Uansett lærer jeg en del kult om dagen, så det er gøy, og sluttresultatene er ikke dårlige, så både chefen og jeg smiler.

Lagde blant annet en mojitosorbet her om dagen. Et ord, digg.

Ellers kjenner jeg jo for øyeblikket ingen på denne øya. Tiden går med til mye lesing, aprikoser og sudoku. Min nye favorittforfatter tror jeg forresten er Murakami, et navn jeg aldri klarer å huske. Litt som hvor det er u og hvor det er o i sudoku. Soduku? Uansett, leste ut Hardkokt eventyrland og verdens ende for en måned siden tror jeg, elsket den. Jeg er nå også snart ferdig med L’étranger, av Albert Camus, som jeg har lest på fransk. Problemet med å ikke reise hjem i sommer er jo at jeg ikke får påfyll med norske bøker, som tvinger meg til å lese fransk. Det går derfor en smule tregt.. Uansett, boken er good!

Ellers nyter jeg late timer her på Saint Martin de Ré, landsbyen restauranten ligger i. Timene mellom lunsj og kveldsservering går mest med til å ligge utstrakt og slikke sol, spise aprikos og løse koder av tall. Tror det kan bli en fin sommer !