Helgen, mat

Denne helgen har vært fin. Stikkord er mat. Jeg har sett gjennom flere av mine tidligere søndagsinnlegg, og tror sikkert over tre fjerdedel av de handler om hva jeg har spist i helgen. Dette blir intet unntak, for her har vi nemlig feirer bursdagen til minstemann i huset, Jules, og når man feirer, samler man familie, og når man samler familie, da spiser man.

Det hele begynte i går kveld. Jeg satt og leste forran peisen, i transe av slutten til «The perks of being a wallflower»(som jeg fikk tilsendt av Åshild sist helg, den var virkelig morsom. Bra bok). En vinflaske sprettes og før jeg rekker å lese ned siden er hele huset fylt til randen av besteforeldre, onkler, tanter og venninner.

Forretten ble servert klokken elleve. Hjemmelaget foie gras. Det var nydelig. Etterfulgt av hjemmelaget confit du canard og et ostefat uten like var kvelden komplett. Jeg føler det blir en stor repetisjon og beskrive hele måltidet, da jeg har beskrevet mitt forhold til mat og det å spise utallige ganger før. Avlikevel, det var helt fantastisk. Jeg la meg i totiden.

I dag våknet jeg til full musikk klokken ti og et kjøkken snudd på hodet av gårsdagen. Bordet var fullt av frokost, vinglass fra i går og rundt satt alle og småspiste, tilberedt neste måltid og sang til gammel Muse. Jeg ble helt satt ut. Personlig var jeg ganske dø etter i går, men man kan jo ikke gjøre annet en å smile når man finner hele familien og festen slik duforlot den kvelden før. Lurer på når de la seg, eller om de la seg, regner med det, for det har gått i hundre siden i morges.

I formiddag var det østers, en fantastisk fårikål lignende rett, ost (!) og en formidabel ostekake til dessert. Ispedd portvin, hvitt og rødt og noen glass champagne har denne helgen vært fantastisk. Virkelig, helt fantastisk.

Nå er jeg så mett og sliten at jeg helst bare vil ligge i fosterstilling. Vurdere å gjøre det og. Vet ikke helt. Kanskje. Jeg lever.

Det ble desverre ingen bilder, da jeg ikke har tatt noen. Jeg er veldig glad i å ikke ha telefonen i lomma om dagen. Når jeg nå bare er tilgjengelig i helgen, så har trangen og mitt eget krav til å være det minsket mye, og jeg er egentlig ikke så avhengig av å være det heller. Selvfølgelig, jeg oppdaterer meg hver fredag, og snakker med mamma og noen venner hver helg, men livet uten å være konstat pålogget er deilig. Egentlig veldig deilig. Tror mobil, Internett og tilgjengelighet ødelegger oss litt, skaper dårlig kunst. Uansett, det kan jeg skrive mer om en annen gang, hvis jeg vil.

Vil og forresten takke for all god respons på forrige innlegg. Det var koselig. I morgen går turen tilbake til internatet. Gleder meg egentlig. Hverdag og skole er godt, virkelig, ihvertfall når en forstår. Vi blogges!

Smak

Jeg mener østers virkelig er undervurdert. Det var ikke fantastisk, men ikke så ille som mange skal ha det til. At det har en konsistens som snør vil jeg virkelig avkrefte. Konsistensen synes jeg faktisk var ganske god, litt slik jeg forestiller meg rå blåskjell. Kilende i munnen, glatt og leken. Smaken var også ganske god, en havsmak uten like, hadde det ikke vært for følelsen av å svelge saltvann i tillegg til skjellet, tror jeg at jeg hadde elsket det. For saltvannsmak. Det var det. Litt mye Atlanter i et svelg, men absolutt overkommelig. Avlikevel håper og tror jeg at jeg en dag lærer å elske østers like mye som jeg nå elsker blåskjell, som kunne ha litt den samme startsopplevelsen. Gleder meg allerede til neste gang. Å utvikle egen smak og smaksaspekter er kanskje det morsomste og mest spennende jeg vet. Hvordan sansene mine utvikler seg fra gang til gang, og hvordan jeg plutselig kan synes noe jeg aldri før har likt er godt. Tror jeg blir en østersspiser innen kort tid.

Jeg lurer noen ganger på om smaksløkene mine er litt overmodne, eller om min indre stemme om å ville smake på alt bare har gjort meg gal. For er det normalt å elske mat og smak så mye når man kun er sytten år? Kanskje jeg er gal. Vertsfamilien sier de er helt overasket over hvor mye jeg smaker og spiser, og at de aldri hadde trodd jeg skule like alle de rare ostene de hoster opp. Apropos, på torsdag fikk jeg virkelig øynene opp for roquefort. Har alltid kunnet spise det, men aldri syntes det har vært sånn helt hundre. Før nå. Plutselig er jeg nå helt hekta.

Diskuterte dette med Tone, ei annen som går på kokkeskole i Frankrike, og hun har ikke den samme overbevisning om ost. Konklusjonen ble at jeg tror jeg er litt gal.

Nå ble det litt mye nerdeprat om smak. Vi blogges.

Fisk og toast

Forskjellen på mannlige og kvinnelige forfattere er at karakterene i bøker skrevet av kvinner røres det ut to skjeer sukker i kaffen, mens i verk skrevet av menn står det ingenting om kaffen drikkes sort eller ei.

Det er i hovedsak det jeg har funnet ut de siste dagene. Vet ikke helt hvor stor forskjell det utgjør for at det er et godt verk eller ikke, men det er ihvertfall en forskjell. Er menn mindre opptatt av detaljer enn det damer er, eller er det slik at menn tar rutiner som en selvfølge og ikke gidder å skrive noe så selvfølgelig som å ha sukker i kaffen? Ikke vet jeg. Personlig har jeg verken skrevet en bok, eller hatt sukker i kaffen, så jeg vil ikke se meg kvalifisert til å svare på det.

Vi er hos besteforeldrene i familien denne uken. Og disse er virkelig besteforeldre, gamle og koselige. Da de ikke snakker et ord engelsk og min fransk ikke er mye å skryte av har mye av min tid igjen gått til lesing. Dermed er jeg nesten halvveis i øya. Forsåvidt en ganske bra bok.

I dag var jeg tidlig oppe. Virkelig tidlig. Jeg har vært å fisket med Jules hele formiddagen, skuffelsen var ikke kjempe stor da det ikke ble noen fisk, men litt kjipt var det. Fikk i allefall fire timers frisk luft og stille lesestund.

Se for deg at du ikke har spist på ni timer, og da det endelig er middag blir du møtt med et toastjern på spisebordet. Skuffelsen var stor. Virkelig stor. Nesten så jeg trodde det var en spøk. Jeg har aldri vært et særlig toastmenneske, og aldri skjønt folks begeistring av presset, varmt brød.

I går ble mine meninger om toast kraftig endret. I Frankrike er ikke toast ekkle loffskiver, druknet i ketchup og en ussel skinkeflekk fra FirstPrice strødd ihjel med ost. På bordet kom et fat med nøye utvalgte oster, smør og krukker med sennep, samt et stort fat med vellasoterte skinker, alt mellom kokt og speket. Fellesskapet rundt et toastjern kan bli stort, og smaken av sennep, skinke og smeltet chevre, med små biter av roquefort i det hele ga meg en openbaring om toast. Sammen med en spiresalat vendt i en vinnaigerette av balsamiko var det hele så magisk at jeg i det øyeblikket aldri ville spise noe annet igjen.

Jeg har blitt en toaster.

I går.

Kort oppsumert. Jeg spiste i går kveld. Kort oppsumert.

Du vet når du ikke har spist siden lønsj, og middagen ikke kommer på bordet før klokken halv tolv, når du har så lite energi at du ikke vet om det lureste er å spise eller å legge seg? Valget mitt falt på å spise. Mat. Mye mat.

Ser en bortifra den to timer lange appretiffen startet måltidet med en carpaccio av kamskjell, etterfulgt av havsneiler og chilimajones. Jeg er ikke helt sikker på hva jeg syntes om de sneglene. Verken vondt eller ekkelt, men ingen favoritt. Jeg regner med det kan bli som med blåskjell. Litt rart og merkelig før man en dag plutselig elsker det. Jeg gleder meg til å elske det.

Etter en seriøs utvidelse av smaksmot med sneglene, kom mer kamskjell, denne gangen stekt i smør og flambert i cognac, på bordet. Jeg liker kamskjell. Så et digert fat med små søte fisk, planert og smørstekt, og så mye bein, små som nåler på grantrær, som satte seg i tenner og i halsen. Hadde det ikke vært for min indre overbevisning om at jeg vil og skal like alt, kunne disse beina tatt knekken på meg.

Hvis du nå tror jeg var mett, tror du riktig. Men når du er i et franskt hjem og spiser fransk mat, er det jo for dumt å stoppe etter fjerde rett. Osten kom på bordet, etterfulgt av en paiform med en mystisk sjokoladepaikake, som ikke kunne tas ut av formen. Den eneste fornuftige måten å spise den på var tydeligvis at alle stakk skjea si opp i formen og gafflet i seg. Eilif lo. Kaffen kom på bordet. Kaffen ble drukket. En eplekakepai kom på bordet. Eilif lo mer og utbrøt av sine lungers fulle kraft noe han aldri ville trodd han skulle si «skal vi virkelig spise mer nå?». Spørsmålet fikk et fint ja, og en eske med marrokanske småkaker kom på bordet i følge med fjorårets flaske lokalproduserte julebrennevin. Takk og god natt. Mett.no.

Jeg er ikke helt sikker på hvor lenge hele denne spiseseansen varte, iogmed klokken stilte seg en time tilbake i løpet av all denne mumsingen. Uansett, det ble sent.

Det høres kanskje ut som at jeg ikke koste meg. Joda, jeg gjorde det. Det var en fin kveld. Men spørsmålet og svaret på hvor mye det skal være mulig å trøkke i seg i løpet av en kveld, er nå utvidet betraktelig hos meg. I dag angrer jeg avlikevel på at jeg ikke tok flere bilder, men sjokket av overflod hindret meg en rekke ganger.

Jeg spiste ikke mye frokost i dag.

Matmarked

Man kan vel ikke være annet en lykkelig, når man blir dratt med på det lokale matmarkedet?

Det er iallefall lykke for meg. Kall meg gjerne enkel, men dette vil jeg leve på lenge. Lokale, sunne, ferske råvarer til en slikk og ingenting er kanskje det som får smilet mitt til å vise seg på sitt sterkeste. Altså, jeg smiler i dag.

I kveld skal Orane og jeg lage middag, fisk står på menyen. Jeg har enda ikke fått med meg hva slags fisk det er, bortsett fra at den var billig, siden vi kjøpte den etter klokken tolv, og ikke før. Hva slags fisk det er har vel egentlig ingen ting å si, så lenge den er fersk. Fersk fisk er kanskje det beste jeg vet å jobbe med, så da vi var på markedet i sted, og jeg så bod opp og bod ned fylt med fisk og skalldyr, rett fra havet, gliste jeg fra øre til øre. Fikk meg også til å savne tiden min på Brødrene Berggren i Sandefjord. Lukten av salt hav og smørflyndre kan vel neste ingenting måles opp mot?

Etterhvert dro vi videre, satt oss ned for et glass hvitvin og prat. Vin før lunsj, og livet er fint. (Det hørtes kanskje litt engstelig ut for min egen del)

Nå er derimot lunsjen fortært og planlegging av neste måltid har allerede begynt. Før jeg viste ord av det var jeg plutselig halveis i boken min i går, og det passet egentlig veldig fint, for like etter jeg postet forrige innlegg, kom postmannen med pakke til meg(hurra). Flere bøker fra mormor, så nå trenger jeg ikke bekymre meg for lite lesestoff en tid fremover. Men jeg tar avlikevel i mot flere bøker. Fortsetter denne leselysten er jeg nok gjennom de fleste ut november, om ikke før!

Nå begynner filleteringen, så vi blogges.

Mat, helg, mat

Jeg har egentlig ikke tenkt til å beklage for bloggfravær, men ingen oppdatering skyldes regn og da lite Internett. Livet på landet altså. Fortjener nesten en hashtag.

Uansett, Eilif har det fint. På fredag, etter skolen, nærmere bestemt ganske sent på kvelden, dro vi ut og spiste. Det var veldig franskt.

Jeg spiste kanskje verdens beste foie gras med granityr av mørk sjokolade, kakao og pasjonssfrukt. Det var virkelig helt fullkomment. Søt og syrlig pasjonsmak, fantastisk syrlig vinaigrette i salaten, bitter kakao, fett fra leveren og små flak av havsalt strødd over. Absolutt alle de riktige elementene. Jeg elsker mat.

Hovedretten, osten og desserten var også rimelig bra, men foie grasen var virkelig en høydare! Spiste forøvrig stekt tunfisk til hoved og en bringebær- og champagnemousse til slutt. Absolutt bra.

I går hadde vi nok en gang samlet en gjeng rundt middagsbordet. Den ble servert rundt halv tolv, og var utrolig god. Kalv og endiver.

Det var bra, men nå begynner søndagen, vi blogges.

I går

Du vet når gryta på størrelsen med en vaskebalje, fylt med blåskjell, settes på bordet, lukten fyller hele terrassen og hele selskapet spiser rett fra kjelen, med hendene og hodet halvveis oppi? Hvis det er noe som er «den følelsen», så må det virkelig være det.

Du har selvfølgelig hatt en times tid med apperetiff først, oliven, spekepølser og tomater fra naboens hage. Tror aldri jeg har smakt så gode tomater før. .

Som du kanskje forstår hadde jeg en veldig fin kveld i går. Familiene Durozier hadde gjester, og jeg fikk oppleve mitt første franske middagsselskap. Det var virkelig helt fantastisk. De danset, sang og åt og åt og åt og åt. Pappa, du hadde elsket disse blåskjellene, gryta på åpent bål, sammen med chorizo og hjemmelaget fritt. Virkelig ok+.

Må forresten unnskylde for det meget seriøse innlegget i går kveld, det var ikke meningen å være så seriøs. Men det føltes fint, og takk for all god respons. Ellers i går var vi en tur i en liten by, kjøpte noen skjorter og skrivebøker.

Var også innom en mobilsjappe og kjøpte nytt abonnement til telefonen min. Så til de av dere som vil ha tak i meg er det ingen vits i å prøve på mitt gamle nummer.

Kan det bli mer franskt? Mangler bare en mustasj og en baguette.

I morgen er det opp halv seks og tilbake til internatet. Bonne nuit.

Franskt

Alt er så franskt.

Når du får Brioche med hjemmelaget aprikosmarmelade og pain au chocolate til frokost, kan du ikke være annet en glad.

Våknet klokken halv ett og ble møtt av to store, franske smil over komfyren og en fantastisk lukt som rommet hele kjøkkenet. Før jeg hadde rukket å fordøye frokosten ble lønsjen satt på bordet, en fantastisk grateng av noe franskt. Virkelig helt ok+.

Etter lønsjen dro vi inn til byen og skolen for et møte med rektor, skolens administrasjon, helsesøster, noen lærere og Mari. Det var absolutt hyggelig og sikkert interessant, hadde jeg skjønt hva de sa. Etter å ha underskrevet noen papirer dro vi og kjøpte litt skolesaker og andre, nødvendige ting.

Det første jeg gjorde da jeg sto opp var å se på utsikten fra soveromsvinduet mitt, og jammen ligger det ikke et basseng midt i hagen. Tror jeg kan like meg her.

Etter en dukkert og grundig tap i mariocart var det tid for en liten apretiff før middagen. De så litt rart på meg da jeg sa jeg ville ha et glass vann, mens de koste seg med vin og deilige jucer. Plutselig kom et fat med en fantastisk pølse og potetgull, lagt fint rundt. Og da mener jeg ikke store, norske, groteske flak av potetgull, men små, delikate, franske flak.

Middagen ble servert halv ni og besto av en typ ratatouille som franskmoren min bare hadde slengt sammen, som besto av squash, løk og havens tomater. I tillegg et stort fat med kyllinglår. Absolutt godkjent.

Etter middagen kom spørsmålet om jeg ville smake en ost, og plutselig sto hele bordet fullt av ulike oster, youghert, marmelader samt baguetten som lå igjen fra middagen. Mumsing av ost og Eilif er frelst. Har det ganske fint akkurat nå.

I morgen er det på med dress og første skoledag og første natt på internatet. Veldig spent.
Bonne nuit.

Junkfood og mer

Beklager for fravær, jeg tok en ferie.

Og det har jeg faktisk nå, ferie altså. Forkurset sluttet på fredag med en tale fra den franske ambassadøren. Det var flott. Etter det dro jeg for siste gang på lenge hjem til fine Furuset og Tony, May Conny og jentene. De hadde skrevet et utrolig fint kort til meg.

Igjen, tusen takk for noen fantastiske uker og gjestfriheten dere har gitt. Gull.

Sånn, da har jeg skrevet ferdig det klisjefylte. Da jeg var hjemme i vakre Tønsberg, rakk jeg så vidt å snu i døren før Anja hentet meg. På fredag var Munnfullene, teatergruppen jeg er med i, med på medaljesermonien for NM i friiderett som i år holdes i Tønsberg. Det var gøy.

I dag er Vegard på besøk. Vi har vært på stranda. Jeg bada ikke. Absolutt ikke. Ellers har vi lagd kanskje verdens beste hamburgere. Sous Vide-stekt, krydret med timian. En bit chevre og lettristet focaccia som hamburgerbrød. Absolutt spiselig.

Slik likte tilogmed jeg junkfood. Vi lager dette neste gang, May Conny.

Dette ble et kjedelig og informativt innlegg. Satser på å komme sterkere tilbake.

Og foresten, gratulerer med dagen mamma, me love you.

Dette er under er år siden. Jeg var så ung en gang.

I dag

Lammecarré, du lammecarré.

Jeg kunne beskrevet hvordan denne fantastiske lammecarréen var i munnen, hvordan den utrolig gode kjøttsaften og mørheten gjorde det til en eksplosjon i munnen. Men tror teksten blir rimelig lik som gårsdagens, så jeg lar det ligge.

Utenom gastronomi på Furuset var jeg på et lite møte etter skolen om skolen jeg begynner på. Fått masse informasjon om reglement og slikt. Det er blant annet ikke lov med jeans på verken skolen eller internatet, og tatoveringer og piercing er strengt forbudt. Skolen min er virkelig porch, man må gå i sort dress i alle skoletimer. Er dagen spesiell er det gallauniform som gjelder, og den er særegen for skolen. Virkelig champagnefaktor.

Har også trøkka i meg en hel krokanrull på t-banen i dag. Livets små og store gleder. Apropos gleder. I morgen er siste dag på forkurset, det er jo forsåvidt ikke bare gleder. Herre det har gått fort.
Au revoir!