Sommer, jobb og brun

Åh, nå er jeg altså så deilig sommerbrun. Når man befinner seg i fargekategorien karamel, kan man være annet en lykkelig?

Jeg er i allefall ganske fornøyd, og angrer ikke så veldig på at jeg tilbringer sommeren her på Île de Ré. Etter å ha tilbakelagt allerede tre fine uker, kan jeg også si at jeg begynner å få fine venner her. Det er en fin ting.

Tross, så savner jeg også venner og familie hjemme i Tønsberg en del, ihvertfall når jeg tenker over at jeg mest sannsynlig ikke skal se dem før jul. Da blir det faktisk et år siden sist jeg så storebroren min. Det er ganske rart.
Ellers har jeg jo som nevnt blitt ganske sommerbrun! Dagene går fortsatt med til strand fra tre til fem, og kjøkken kjøkken kjøkken resten av døgnet. Nå har jeg gått litt vekk fra dessertposten, og beveget meg over på garde-manger, forretter, som også er ganske gøy ! Jeg liker jo best å jobbe med salt fremfor søtt egentlig, så det passer meg topp.

Uheldigvis er ikke været helt konge i dag, så da må jeg finne noe å erstatte strand med.. Jeg vurderer sterkt å dra inn til landsbyen å kjøpe et skjerf jeg så på her om dagen. Trenger jeg skjerf? Nei. Liker jeg skjerf? Ja. Valgets kval.

Sudoku, Murakami et La Baleine Bleue

Du vet når du dropper flyet hjem, fordi de ringer deg dagen før og tilbyr sommerjobb? Når du da ompakker kofferten, ut med genserene, inn med kniver og forkle.

Jeg har egentlig aldri tenkt på meg selv som særlig spontan, men dette var jo ikke helt planlagt.

Uansett, nå befinner jeg meg på île de Ré, en øy utenfor La Rochelle, innlosjert på loftet i restauranten jeg er i for sommeren. La Baleine Bleue, en liten skjømat-gastro hvor jeg er på dessertposten. Jeg sa jo selvfølgelig ja da de spurte om jeg hadde jobbet med dessert før, etter min filosofi om at ordet nei aldri vil føre en handling videre. Sannheten er jo egentlig nærmere motsatt. Uansett lærer jeg en del kult om dagen, så det er gøy, og sluttresultatene er ikke dårlige, så både chefen og jeg smiler.

Lagde blant annet en mojitosorbet her om dagen. Et ord, digg.

Ellers kjenner jeg jo for øyeblikket ingen på denne øya. Tiden går med til mye lesing, aprikoser og sudoku. Min nye favorittforfatter tror jeg forresten er Murakami, et navn jeg aldri klarer å huske. Litt som hvor det er u og hvor det er o i sudoku. Soduku? Uansett, leste ut Hardkokt eventyrland og verdens ende for en måned siden tror jeg, elsket den. Jeg er nå også snart ferdig med L’étranger, av Albert Camus, som jeg har lest på fransk. Problemet med å ikke reise hjem i sommer er jo at jeg ikke får påfyll med norske bøker, som tvinger meg til å lese fransk. Det går derfor en smule tregt.. Uansett, boken er good!

Ellers nyter jeg late timer her på Saint Martin de Ré, landsbyen restauranten ligger i. Timene mellom lunsj og kveldsservering går mest med til å ligge utstrakt og slikke sol, spise aprikos og løse koder av tall. Tror det kan bli en fin sommer !

Sommer, bøker, ja

Hei bloggen, takk for sist.
Denne sommeren har gått utrolig fort. Jeg avsluttet mitt første år på lycéet i de første julidagene, og helgen etter fløy jeg hjem fra Paris. Mor og far sto klare på flyplassen, og rett fra flyet ble det tre timer i bil, inn i de svenske skoger, der en helg ved Väneren ventet på meg. Resten av juli ble tilbragt i Tønsberg. Lange kvelder med vin og venner, strand, grilling, slottsfjell og bobler på andres privatbrygger kan fint oppsummerer denne sommeren. I tilleg har min fine, franske venn Antoine vært på et lite norgesbesøk i de to varmeste ukene, der sommervestfold viste seg fra sitt vakreste. Finnes det noe bedre enn Stavern og verdens ende?

De ti første dagene i August var Gotland destinasjonen. Sammen med en god gjeng fra teateret hadde jeg en fantastisk uke i gamle Visby, der også mine atten år ble feiret. En av de første gratulasjonene kom fra Jan Eggum selv, som vi møtte på i et gammelt middelalderkloster, bygd om til et utested.

Noen timer ble oppholdt i den svenske hovedstaden forrige mandag før jeg fløy fra Arlanda til Nice. Hadde virkelig glemt hvor mye jeg liker Stockholm, og nå kan jeg nesten ikke vente med å komme tilbake dit, uansett hvor lenge det blir til.

I uken som gikk og i uken som kommer ligger jeg på Rivieraen, nyter den fantastiske rosévinen og smaker meg gjennom det provencalske kjøkken. Det første jeg oppdaget da flyet gikk ned for landing var at côte d’Azur virkelig er azur. For fantastisk. Jeg er forelsket i Frankrike.

jeg har også ødelagt telefonen min, så det eneste bildet som passer i dette innlegget er dette som jeg akkurat tok.

Det var min sommer i korte trekk. Og til alle dere som følger bloggen kun for antrekk og boktips; om dagen går jeg i badebukse, og forrige uke leste jeg ut ‘Jeg har et teppe i tusen farger’ av Anne B Ragde. I og med at jeg elsker henne og skrivemåten hennes over alt på jord, kan jeg kanskje ikke uttale meg så veldig om den, men personlig er det nok en av de beste bøkene jeg har lest. Absolutt noe å få med seg, så løp og kjøp, tror den kom ut på lørdag.

Uansett, jeg har akkurat lånt den videre til mor, men tror jeg må ha den ganske kjapt tilbake igjen. Føler det er en bok en trenger å ha i bokhyllen, slik at en kan ta den frem og lese et av kapittelene når man har behov for noe, avhengi av hva slags humør en er i.
Nå fortsetter jeg på Shantaram, som jeg har tatt litt opp og ned i hele sommer. Håper å bli ferdig med den før skolen begynner igjen i september, for ferien min er faktisk ikke over helt enda. Har fortsatt to uker igjen, før skolen og mitt første år på hybel begynner. Om jeg ikke skriver mer her før den tid ønsker jeg alle en fin avslutning på sommeren. Vi blogges!

Danser mot vår

Hei bloggen. Jeg hadde tenkt til å blogge mer. Mer begynner nå. Kanskje.

Jeg danser virkelig mot vår for tiden. Etter to uker i Norge i månedsskiftet som besto av café, vin, venner, restaurntering og greit mye teater var det merkelig deilig å komme hjem til france igjen og slippe Norgesmaset, som det nesten ble. Jeg regnet med det skulle bli kjipt og trist, men når full sol og fransk vår ventet på meg, gikk det veldig greit! Desutten har jeg blitt gressklipper i vertsfamilien, noe som passer meg perfekt, for jeg kan ikke tenke meg en bedre lukt enn nyklipt gress. (Muligens fahrenheit fra Dior (som de selger på LaFayette, som jeg har veldig lyst på mamma))

Ellers kan jeg repetere fra forrige innleg om at alt er fint. Bare fint egentlig. Venner er gøy, fransk er gøy, mat er gøy, og gode karakterer er gøy. Spessielt når du får tyve av tyve på matteprøven om ligninger. Hadde man brukt hashtags på blogg ville jeg tagget smartemeg nå.

Utenom masse gøy på skolen og internatlivet som er kult, er det jo nå plutselig en del sol å utnytte når man har tid også. Og det passer jeg på gjøre. Så de to siste ukene har gått mye til iste, terasser og strandfotball. Jeg danser virkelig mot vår. Alt er fint, bortsett fra at jeg også den siste uken har blitt helt sinnsykt betatt, det suger litt. Hadde ikke tenkt til det nå. Avlikevel, det er jo uansett en fin følelse, som min vakre May Conny sier. Jeg smiler.

Jeg kunne skrevet masse om den helt sinnsykt kule forestillingen jeg var med på i vinterferen ( som alle som ikke så bør angre seg) og om min kule dag tilbake på greven hvor jeg satt opp fransk meny i restauranten. Kanskje jeg gjør det side , selvom jeg har min tvil om at det glemmes. Så for de som er nysgjerrige kan lese om det blandt annet her;

https://www.vfk.no/Greveskogen-vgs/Aktueltliste/Skoleartikkel/

http://touch.tb.no/kultur/fulle-hus-og-sjakk-matt-1.8315678

Akkurat denne helgen er vi i Bretagne og feirer en tante på 45. I går spiste vi ost til klokken tre. Nå sover hele huset før det smeller igjen i kveld. Kjenner jeg Frankrike rett blir det mye champ.

Jeg var lat nå og orket ikke sette bildene gjevnt utover i innlegget, selvom det ikke ble så fint. Men her er et lite glimt av den siste måneden! God helg

jeg har mot

Denne uka har vært så bra. Vet ikke hvorfor, men det er noe som plutselig har lettet fra skuldrene mine. Dagene går mye fortere og jeg er ikke utslitt lenger. For en måned siden sovnet jeg med en gang jeg la hodet ned, men denne uka har jeg ligget og ikke fått sove flere netter. Det høres kanskje rart ut, men det er lykkefølelse. Nå er jeg heller ikke utslitt når jeg våkner, noe jeg og har vært de siste månedene.

En mulig teori kan være at jeg i det siste har kjøpt kaffe på espressomaskinen i hovedgangen på skolen hver dag. Jeg trenger min kaffe. Og dette er ordentlig kaffe altså, maskinen kværner til og med bønnene sine selv. God og sort. En annen teori kan være at jeg begynte på drageløperen forrige helg. Den var bra. Holdt meg oppe til klokken tolv tirsdag kveld, og da ble den plutselig utlest.

Apropos kaffe og franskmenn. De er kresne på kaffen sin, ikke noe trakterkaffe, det skal de ha. Skal det være så skal det være, og da skal det være espressomaskin. Men noe som forundrer meg er at samtlige av klassekameratene mine og flere andre jeg har sett nærmest dynker den i sukker. Jeg skjønner virkelig ikke at de orker. Alt for søtt, smaker litt som veldig søt frokostblanding med koffein.

Uansett, dagene går i et, og det er deilig. Språket har begynt å løsne. På onsdag var det noe som plutselig klikket i hjernen min, og nå kan jeg føre enkle samtaler på fransk og jeg forstår faktisk skoletimene. Lykke. Det var lys i enden av tunnelen min og.

Jeg har det faktisk utrolig bra, får ikke sagt det nok. Nå er ikke lenger min første tanke hvor mange dager det er til jul og hjemreise når jeg står opp, og jeg teller heller ikke ned til jeg kan gå å legge meg igjen, som jeg har gjort hver dag i flere måneder nå. Det er deilig, når dagen igjen er høydepunktet i løpet av dagen. Ikke natten, mine tyve minutter alene når de andre på rommet røyker eller det første toalettbesøket om morningen.

Dette ble er småskrytete og klissent innlegg. Uansett. Jeg er glad for at jeg gjør dette.

For mangler jeg mening og retning noen gang, så er jeg alene om bor, men jeg vet, og jeg vil og jeg kan, så jeg ror.

Ta meg til havet

Kjenner du lysten og lengselen i bølgenes brennende slag?Dette er akkurat blitt yndlingslinjen i yndlingssangen min, her jeg sitter alene på stranden i LaRochelle og ser ut i Atlanterhavsgapet. Har egentlig ikke forstått hvor riktig teksten er før i akkurat dette sekund. Jeg savner. Kanskje aller mest å være alene. Stillhet og bare stillhet. Når man har folk rundt seg absolutt hele tiden tar det så mye energi at man glemmer å stoppe opp og nyte. Bortsett fra her nede, ved stranden og havet, her kan jeg være alene. Det gjør meg rolig. Jeg trenger det. Jeg elsker det. Jeg nyter det.

Desutten føler jeg at bølgene tar meg nærmere verden. Ta meg til havet, og du tar meg hjem. Bølgene er mektige altså, tror de kun vil meg godt. De gjør meg i allefall godt, renser sjelen og tankene.

Unnskyld, nå ble det for mye åndelighet og filosofi. Og det faktum at det er yndlingssangen min er forresten en hemmelighet, vil egentlig ikke innrømme at jeg hører på slike gammle tekster, jeg som er så ung og hipp og fresh, og som alltid er på jakt etter fornyelse av det nyeste nye. Uansett, nå har jeg jo røpet meg, men det får bli mellom oss. Desutten har jeg ikke gitt noen tittell.

Lurer også på hvor lenge denne utrolige oktobervarmen varer. I følge lærerene mine er det veldig spesielt at det er så varmt i oktober. Visstnok den varmeste høsten på mange år. Håper i alle fall vannet har badetemperatur en stund til, slik at jeg kan nyte litt mer, og frem til det vil jeg gjøre akkurat det, bade og nyte. Dra ut det siste jeg kan av sommeren.

De magiske timene er snart forbi, ta meg til havet og bli der til natten er dag.

Torsdag

I dag har jeg lagd mer ravioli. Virkelig mye ravioli. Saa mye at mannen i oppvaska har begynt aa kalle meg the king of ravioli. Litt soett, mest kleint. Jeg blir roed i annsiktet.

Det er faktisk ganske goey, eller, mannen i oppvaska er ganske komisk. Mistenker han for aa egentlig vaere en tegneseriefigur, for han minner overaskende mye om en blanding av Donald og Mr.Bean. Loeper rundt og setter tallerkner og stekapanner paa plass, slik som man bare ser i urfranske filmer. Han klapper meg paa skulderen, blunker og mumler noe med en soerfransk aksent det er umulig aa forstaa noe av, hver gang han gaar forbi meg.

Jeg liker det godt, veldig koselig. Utenom det og all raviolien har jeg ikke gjort stort i dag. Etter endt kjoekkenoekt i dag sto jeg igjen med den ene kokken og smiska til meg fremgangsmaaten og ingridienslisten paa hvordan de tilbreder foie gras paa restauranten. Paa med den nordiske sjarmen min, og jeg faar hva jeg vil. Hihi. Neida (joda).

Naa skal jeg ned til stranden og ta meg et bad tror jeg. Tenker det er min nye oktobertradisjon. Til vi skrives igjen, nyt livet.

Ravioli, atlanterbading, hils osv

Hei bloggen. Oktober allerede, og dagen i dag har jeg akkuart vaert i Frankrike i en maaned.

Det har faktisk gaatt veldig bra! Utplasseringen altsaa. Noen der kan engelsk, og alle kan smile, noe som fort gjoer livet enklere. I hele gaar og i hele dag har jeg egentlig bare staatt helt stille og lagd ravioli. Absolutt nyttig, men veldig ensformig. Uansett, jeg liker det. Eller egentlig elsker jeg det.

Aa jobbe paa profesjonelle kjoekken er saa. Jeg fant ikke ut hvordan jeg skulle beskrive det, men det er goey. Og selvom jeg bare former pasta, og ikke faar gjoere de kuleste og mest avanserte tingene, er det saa utrolig goey og laererikt aa se hvordan profesjonelle jobber, tenker og bruker teknikker. Og naa kan jeg jo forme perfekt ravioli(!).

I gaar, da jeg var ferdig paa utplasseringen, tok jeg meg en liten loepetur rundt i LaRochelle. Pluteselig hadde jeg loept ned til stranden, og foer jeg ante ord av det, innviet jeg oktober med et bad i atlanteren. Tror ikke jeg er helt god, er jo absolutt ingen badenymfe, men det var helt sykt digg. Ikke veldig varmt heller, atten-nitten grader kanskje. Det var droeyt digg as.

Ellers har hele skolen og internatet i loepet av den siste uken at jeg er Lé norvègien. Veldig goey, men som nevnt tidligere maa en jo hilse paa alle med kyss paa begge kinn og hele pakka naar en moetes, selvom dere bare har utvekkslet et par ord. Dermed har det blitt til at jeg maa stoppe etter ennenhvert skritt for all hilsinga, noe som er litt upraktisk til tider. Desutten er leppene mine utrolig toerre naa.

Men jeg skal ikke klage, livet er fint. Vi blogges, regner jeg med?

Utplassering allerede

Er ikke sikker på om jeg har fortalt det, men i dag skal jeg på min første dag i utplassering. Jeg er sånn passe nervøs.

Jeg har vært i Frankrike i en måned, jeg snakker ikke fransk og nå skal jeg inn i et franskt kjøkken i tre uker, der de trolig ikke snakker engelsk og skrikefaktoren trolig er høy. Hjelp.

Restauranten er visstnok en av de bedre i LaRochelle, da den drives av en halvkjent kokkefamile som også har en restaurant med to stjerner i michellin. Plis hjelp meg a.

Det er jo helt sykt kult. Men jeg er helt sykt nervøs også. Og litt rart at jeg nå ikke skal ha vanlig skole før i november igjen, da det er to uker høstferie etter utplaseringen. Har jo akkurat begynt her og kommet i gang med skolen, og så skjer det noe nytt. Vel, jeg har jo blitt litt vant til nye ting det siste året, så det skal nok gå fint.

Det var da med stor glede Sandrine spurte om jeg ville være med i svømmehallen i går. Svømmehall i Frankrike er ikke som svømmehall i Norge. Var som er lite selvspa, og vi satt mer i hamam og sauna enn i vannet. Eilif ble glad og nervene roet seg. Tommel opp for fuktighet.

Tok meg en liten svømmetur i bassenget helt på slutten, etter konstant svømming i ti minutter var jeg plutselig helt sykt sliten. Kan løpe ganske langt og lenge før jeg blir sliten, men hele kroppen min var helt utslitt etter en kort økt. Må ha brukt en hel annen energi enn den jeg bruker til vanlig, for kjente meg ikke igjen i den.

Det beste var avlikevel når vi gikk i dusjen. Smurte meg inn i en helt fantastisk såpe som minnet meg om alt godt og lunt. Luktet akkurat som smaken av marvposteier. Da ble jeg julesyk altså.

Uansett, nå begynner dagen og jeg må løpe, så det var gårsdagen min, i korte trekk. Nå er det ut i bedrift. Hjelp.

Kildesortering takk

Jeg maa beklage for svaert faa innlegg. Har skrevet og skrevet hele helgen, men internett er virkelig ikke paa mitt lag om dagen. Det begynte aa regne paa loerdag, og da var det takk og farvel. Haaper aa faa postet innleggene snarest.

I dag har vi vaert paa kjokkenet. Den folelsen. Jeg ble virkelig minnet paa hvor glad jeg er i det jeg gjoer, og at jeg virkelig har valgt riktig. Det har jo vaert en stund siden jeg har jobbet paa et ordentlig kjoekken naa, saa det var virkelig deilig aa komme tilbake. Og at det er et fransk kjoekken  gjorde det ikke daarligere, folte meg tilfreds, veldig tilfreds.

I og med vi er second(foersteklasse) var det ikke veldig hoey vabskelighetsgrad paa det vi lagde, men det gjoerde absolutt ingen ting. Det aa arbeide med noe man liker er virkelig et privilegium. Lykke.

Selvom alt hoeres fantastisk og fint ut var ikke alt helt topp. Er det en ting franskmenn ikke har hoert om, maa det vaere kildesortering. Miljoebevisthet tror jeg ogsaa er et fremmedord. Alt kastes i samme dunk, toerk alt med papir og ta et par runder til med plast rundt er du snill? Jeg fikk helt hetta. Med et slikt forbruk tror jeg nesten ikke min generasjon overlever en gang. Og jeg hadde faktisk ikke trodd jeg var saa nazi og fin paa det, men ble nesten litt uvell av det hele. Da har ihvertfall laererene paa Greven gjort meg noe godt jeg ikke faar her, tusen takk for det. Naa kjenner jeg trenger aa kildesortere noe.

Holdt nesten paa aa skrive enda et avsnitt om mitt hat til forurensning og uopplysthet ovenfor miljo, men tror jeg stopper her. Naa er det kun en time frank igjen, foer skoledagen enedelig takker for seg. Stikkord; sliten. Au revoir, bon soir, klem til mine kjaere!