Ferie!

Paraplyen har foreløpig ikke vært et kjempekupp, for like etter jeg postet forrige innlegg, tittet solen frem, og siden har den stått på. Ikke om natten da.

20131018-180218.jpgDet er jo kanskje like greit, sol altså. Selvom jeg virkelig liker regn og grå høstdager, så skal jeg ikke klage på varmen, den er hjertelig velkommen. Men når sant skal sies, så savner jeg å kunne pakke meg inn i tepper og tykke gensere, sitte forran peisen med en chai latte (ikke kai late, May Conny).

Nå er er mine tre uker på Le comptoir des voyages ferdig, og en etterlengtet høstferie starter i dette sekund. Det skal bli deilig med to uker med ikke annet enn daffing og ostespising.

20131018-180157.jpg

I år har jeg egentlig lovet meg selv å ikke høre på julemusikk før første november, men jeg tar meg selv i å bryte det løftet gang på gang. Så jeg satt et nytt mål om ikke før høstferien, for da ser det litt lysere ut, og løftet er ikke brutt for mange ganger. Herregud jeg gleder meg. Kanskje mer enn noen gang før også. Home for christmas. 63(!) dager.

Det er kanskje det som er mest dritt med å ikke være i Norge, at jeg går glipp av den magiske desemberstemningen og adventstiden. Tror jeg må lage en julekalender til meg selv eller noe, for å få litt mer spenning. Men. Nå. Er. Det. Ferie!

Regn og ravioli, all the day

I gaar kom regnet. Virkelig. Det har hoelyet ned siden. Gikk derfor til innkjoep av en paraply. En meget fin en faktisk. Desverre blaaser det saa mye, at jeg foeler meg r som den ene musa i Hakkebakkeskogen. Ikke saerlig clasy.

Uansett. Faar se hvor lenge det varer, og om det var et godt kjoep. I fjor regnet det vistnok konstant fra oktober til februar. Hvis det blir tilfelle i aar ogsaa, er jeg glad jeg naa har en paraply.

Jeg vil veldig gjaerne skrive om min ekstraordinaere, spennende hverdag i et franskt kjoekken, men i dag igjen, som de to forbigaaende ukene, har jeg lagd ravioli. I dag fikk jeg riktignok litt variasjon, da jeg brukte en mindre utskjaerer, slik at raviolien ble mindre. Det resulterte bare i mer knotete pasta, og enda mer jobb. Men jeg overlevde, utrolignok. Noe som derimot kunne tatt livet av meg, er at jeg hver dag staar under en kjoelepumpe, som resulterer i en svaert rennende nese, og isfrossede fingre. Raviolilivet er jammen ikke lett.

Lurer ogsaa paa om jeg noen gang vil like ravioli igjen. Etter min utrolige skryting over hvor flink jeg har blitt til aa lage det her paa bloggen, burde jeg nesten invitert paa et stort ravioliparty i romjulen, naar jeg kommer hjem. Kunne jo vaert koselig, men jeg har faatt litt nok paa pastafronten for en stund. Kanskje til sommeren, hvis det hadde vaert interessant? Nei, naa ble det mye tull og prat. Vi bloggges.

Mine innkjøp

Paa loerdag streika mobilladeren min. Det var ganske kjipt. Det er derfor  jeg ikke har vaert tilgjengelig de siste 48 timene, til alle dere som har etterlyst meg og min fantastiske blogging.

Uansett, i dag, etter utplasseringen, gikk jeg en tur i byen for aa faa kjoept meg en ny lader. Det var virkelig ikke lett. For det andre kan jeg go ikke nok fransk til aa spoerre etter en lader, og for det foerste vet jeg jo ikke hvor noenting er. Det ble til en lang spasertur, etterfulgt av mye om og men, 29 euro fattigere og en Iphonelader rikere. Innholdsrik ettermiddag.

Fant en bokhandel paa veien, og siden ingen av vennene mine, moren min, fremmede lesere eller noen har sendt meg noen boeker, ble det til at jeg kjoepte to i dag. Kan ikke huske sist gang jeg leste en bok paa engelsk. Tror det var i niendeklasse. Saa det kan jo bli kult. Velger aa ikke skrive hvilke boeker jeg har kjoept, da jeg ikke vil gi for mye informasjon om meg selv og min personlighet, da dette er en ikke-om-Eilif-blogg. Desutten vil jeg heller ikke roepe om jeg liker daarlige eller gode boeker. Neida, joda.

Bortsett fra min heftige shoppingrunde har jeg i dag lagd ravioli. Woho, det var saann passe fett, kult etc. I gaar var jeg forresten i Bardeaux for aa se kjaeresten til vertssoesteren min spille rugby. Det var ogsaa kult, bortsett fra at jeg ikke skjoenner noenting av reglene. Og Bordeaux var forresten helt fantastisk, saa bare en liten del, men det ar saa utrolig fint. Nesten som en fin versjon av Oslo. Tillogmed en trikk. Jeg elsker trikk. Kanskje det jeg savner mest fra min maaned i hovedstaden.

Dette innlegget ble litt lite og gkort, men slik faar det bli, for naa skal jeg ut en tur. Haaper vannet fortsatt har en grei temperatur.

 

Og livet går sin gang

Dette innlegget skulle blitt postet i går.

Da var to av tre uker på Le comptoir des voyages gjennomført, og jeg har en igjen. Litt synd, for nå begynner jeg å komme litt til rette. I dag fikk jeg faktisk litt variasjon i arbeidet mitt. Joda, jeg lagde ravioli, men denne gangen var det en helt annen type ravioli. Visstnok fra et mellomsøramerikanskt land, der pastaen var gul og fyllet minnet rimelig mye om innholdet i en taco. Så en slags tacoravioli vil jeg tro det var. Digg tror jeg i alle fall det ble, nesten slik at du også kunne likt «fredagstaco», mamma.

Ellers har livet gått sin gang på internatet. Til å bo på et gutteinternat er det overaskende lite slåssing. Det er en del ypping noen ganger, men franskmenn er svært dårlig til å slåss. Det mest dramatiske skjedde kanskje i forrige uke, da det var en som kasta en banan på noen. Igjen ble det ypping, men slag ble det aldri. Kanskje like greit. Men de av dere som følger meg på instagram har kanskje fått med dere hvor hett det noen ganger kan bli. Personlig synes jeg spraydeodorant og lighter er en dårlig idé, men det er jo litt show og.

Ellers har uka gått helt sykt fort. På torsdag var det så langgrunt at jeg ikke hadde mulighet til et bad, men resten av uka har jeg lukta salt og gammel tang. De fleste på internatet har fått med seg at jeg bader i havet. De kaller meg gal og sinnsyk. Men så kom de med konklusjonen at jeg er norsk, så det kan forklare litt. Når man er vant til åtti minusgrader om vinteren er jo femten grader i havet sommer for en fra Norge. Tror de følte seg litt lure da gitt.

Og til de av dere som syntes forrige innlegg om limstiften var morsomt. Det var ikke hensikten, men takk. Jeg var helt seriøs.

Lime

Etter overskriften å dømme tror du nå kanskje jeg har blitt helt hekta på lime og syrlighet, men nei, denne gangen handler det overaskende nok ikke om mat.

For, er det en ting franskmenn er overdrevent gode på, så må det være å bruke limstift. Er det en ting jeg virkelig hater, så må det være å bruke limstift.

Den ekkle, klissete massen, som ikke klarer å holde seg inni lokket sitt, som alltid på eller annen måte klarer å lirke seg ut og gjør hele penalet klissete etter kun en gangs bruk. Og som hver gang du bruker den lager en liten klump med lim som selvfølgelig fester seg på kanten av arket, så når du da må ta den vekk for å ikke lime fast sidene, blir du helt klissete og ekkel på tommel og pekefinger. Ikke limer den noe godt heller. Når jeg tenker meg om gjør den ingenting godt. Bare fælt. Derimot tenker jeg at jeg har det ganske godt som kan irritere meg over en limstift.

Avlikevel, den er helt forferdelig, en elendig patent. Jeg husker da jeg var ferdig i fjerdeklasse og endelig skulle begynne i femteklasse, stolt og kry over å endelig slippe småskolens grin og mas, og endelig bli kvitt alt av innlimninger og limstiftkliss. Da jeg tok det steget, over til mellomtrinnet, trodde jeg at jeg hadde sagt farvell og adjø til min siste limstift.

Men den gang ei. Da jeg kom til Frankrike, og læreren min sa jeg måtte kjøpe en limstift, gliste jeg litt. En barndomsnostalgi av klissete fingre og halvøse papirer i en kladdebok virket som et søtt minne.

I dag, en måned etterpå, smiler jeg ikke. Gir ikke limstiften en brøkdel av et smil engang. Jeg hater den. Virkelig hater den. Hat er et sterk ord, jeg vet, men det er det jeg føler. Og selvfølgelig vil skjebnen meg så vondt at jeg er nødt til å bruke den bortimot hver dag.

For franskmenn, eller mer bestemt franske lærere, de elsker den. Derfor gir de bort dusinvis av ark og papirer som de forventer vi skal lime inn i bøkene våre. En lærer har kopiert en halv bok som vi deretter har vidrelimt inn i kladdeboka. Enda bedre er de lærerene som ber oss rive ut siden fra en bok for så å lime den inn i en annen.

Jeg tuller faktisk ikke, det er helt sant. Jeg fikk et lite sjokk en av de første dagene, da den ene læreren min mumlet noe småfranskt, og i sekundet etterpå hører en papirriving i hele klasserommet, og jeg titter opp fra tankene mine og ser hele klassen rive side opp og side ned av hele første kapittel for så å lime den over i skriveboka. Virkelig ikke normalt. Med mindre du går på skole i Frankrike da, da er det ganske normalt.

Det var dagens lille apell fra meg. Konklusjon, jeg hater limstifter. Får helt fnatt. Jeg hater å lime.

Siden sist

Hei bloggen. Det har vært lite aktivitet de siste dagene, grunnet litt lite Internett, men mest fordi jeg ikke har hatt lyst.

Siden fredag har jeg spist ost, sovet og sovet. En av nettene, nærmere bestemt lørdag, ble tilbrakt på hotell i Bretagne da min vertssøster har utplassering der. Og du som Bretagne er fint. Helt fantastisk, virkelig helt fantastisk.

20131009-145140.jpg

20131009-145126.jpg Siden mandag har jeg vært tilbake på internatet og utplasseringen, og tro det eller ei, men mandagen ble det ikke laget noe ravioli, ikke et lite gram engang. Men jeg skulle ikke juble for tidlig, for i både går og i dag har pastamaskinen stått på benken, og jeg har rullet og rullet. Men det er ikke så ille, desutten er teknikken min forbedret, så jobben går raskere, dermed har jeg fått mulighet til å røre andre råvarer også. I går var jeg faktisk med på å legge opp forretter i À la carten. Det var kult.

Vannet er litt kaldere denne uka, men det stopper virkelig ikke vikingen Eilif fra å bade, jeg nyter det. Har virkelig blitt en badenymfe. Egentlig ganske rart, da det er kaldere enn det norske sommervannet, som jeg så og si aldri bader i.

Må også beklage til dere som savner outfitinnleggene. Jeg går kun i dress, så variasjonen på slike innlegg ville vært stusselig. Har heller ikke noen til å ta disse bildene av meg, da jeg synes det er for kleint å spørre. Prøver jo tross alt å innbille dem at jeg er litt tøff og norsk, og det motbevises lett med bilder av meg, poserende på en ruin i LaRochelle.

Nå ble det mye tekst, for jeg hadde virkelig skrivekløe. Det var deilig. Vil også takke for de fine ordene på forrige innlegg. Det var hyggelig. Nå går dagen fra meg, så jeg må løpe, vi blogges, håper jeg.

Ta meg til havet

Kjenner du lysten og lengselen i bølgenes brennende slag?20131004-180938.jpgDette er akkurat blitt yndlingslinjen i yndlingssangen min, her jeg sitter alene på stranden i LaRochelle og ser ut i Atlanterhavsgapet. Har egentlig ikke forstått hvor riktig teksten er før i akkurat dette sekund. Jeg savner. Kanskje aller mest å være alene. Stillhet og bare stillhet. Når man har folk rundt seg absolutt hele tiden tar det så mye energi at man glemmer å stoppe opp og nyte. Bortsett fra her nede, ved stranden og havet, her kan jeg være alene. Det gjør meg rolig. Jeg trenger det. Jeg elsker det. Jeg nyter det.

Desutten føler jeg at bølgene tar meg nærmere verden. Ta meg til havet, og du tar meg hjem. Bølgene er mektige altså, tror de kun vil meg godt. De gjør meg i allefall godt, renser sjelen og tankene.

Unnskyld, nå ble det for mye åndelighet og filosofi. Og det faktum at det er yndlingssangen min er forresten en hemmelighet, vil egentlig ikke innrømme at jeg hører på slike gammle tekster, jeg som er så ung og hipp og fresh, og som alltid er på jakt etter fornyelse av det nyeste nye. Uansett, nå har jeg jo røpet meg, men det får bli mellom oss. Desutten har jeg ikke gitt noen tittell.

Lurer også på hvor lenge denne utrolige oktobervarmen varer. I følge lærerene mine er det veldig spesielt at det er så varmt i oktober. Visstnok den varmeste høsten på mange år. Håper i alle fall vannet har badetemperatur en stund til, slik at jeg kan nyte litt mer, og frem til det vil jeg gjøre akkurat det, bade og nyte. Dra ut det siste jeg kan av sommeren.

De magiske timene er snart forbi, ta meg til havet og bli der til natten er dag.

Torsdag

I dag har jeg lagd mer ravioli. Virkelig mye ravioli. Saa mye at mannen i oppvaska har begynt aa kalle meg the king of ravioli. Litt soett, mest kleint. Jeg blir roed i annsiktet.

Det er faktisk ganske goey, eller, mannen i oppvaska er ganske komisk. Mistenker han for aa egentlig vaere en tegneseriefigur, for han minner overaskende mye om en blanding av Donald og Mr.Bean. Loeper rundt og setter tallerkner og stekapanner paa plass, slik som man bare ser i urfranske filmer. Han klapper meg paa skulderen, blunker og mumler noe med en soerfransk aksent det er umulig aa forstaa noe av, hver gang han gaar forbi meg.

Jeg liker det godt, veldig koselig. Utenom det og all raviolien har jeg ikke gjort stort i dag. Etter endt kjoekkenoekt i dag sto jeg igjen med den ene kokken og smiska til meg fremgangsmaaten og ingridienslisten paa hvordan de tilbreder foie gras paa restauranten. Paa med den nordiske sjarmen min, og jeg faar hva jeg vil. Hihi. Neida (joda).

Naa skal jeg ned til stranden og ta meg et bad tror jeg. Tenker det er min nye oktobertradisjon. Til vi skrives igjen, nyt livet.

Ravioli, atlanterbading, hils osv

Hei bloggen. Oktober allerede, og dagen i dag har jeg akkuart vaert i Frankrike i en maaned.

Det har faktisk gaatt veldig bra! Utplasseringen altsaa. Noen der kan engelsk, og alle kan smile, noe som fort gjoer livet enklere. I hele gaar og i hele dag har jeg egentlig bare staatt helt stille og lagd ravioli. Absolutt nyttig, men veldig ensformig. Uansett, jeg liker det. Eller egentlig elsker jeg det.

Aa jobbe paa profesjonelle kjoekken er saa. Jeg fant ikke ut hvordan jeg skulle beskrive det, men det er goey. Og selvom jeg bare former pasta, og ikke faar gjoere de kuleste og mest avanserte tingene, er det saa utrolig goey og laererikt aa se hvordan profesjonelle jobber, tenker og bruker teknikker. Og naa kan jeg jo forme perfekt ravioli(!).

I gaar, da jeg var ferdig paa utplasseringen, tok jeg meg en liten loepetur rundt i LaRochelle. Pluteselig hadde jeg loept ned til stranden, og foer jeg ante ord av det, innviet jeg oktober med et bad i atlanteren. Tror ikke jeg er helt god, er jo absolutt ingen badenymfe, men det var helt sykt digg. Ikke veldig varmt heller, atten-nitten grader kanskje. Det var droeyt digg as.

Ellers har hele skolen og internatet i loepet av den siste uken at jeg er Lé norvègien. Veldig goey, men som nevnt tidligere maa en jo hilse paa alle med kyss paa begge kinn og hele pakka naar en moetes, selvom dere bare har utvekkslet et par ord. Dermed har det blitt til at jeg maa stoppe etter ennenhvert skritt for all hilsinga, noe som er litt upraktisk til tider. Desutten er leppene mine utrolig toerre naa.

Men jeg skal ikke klage, livet er fint. Vi blogges, regner jeg med?

Utplassering allerede

Er ikke sikker på om jeg har fortalt det, men i dag skal jeg på min første dag i utplassering. Jeg er sånn passe nervøs.

Jeg har vært i Frankrike i en måned, jeg snakker ikke fransk og nå skal jeg inn i et franskt kjøkken i tre uker, der de trolig ikke snakker engelsk og skrikefaktoren trolig er høy. Hjelp.

Restauranten er visstnok en av de bedre i LaRochelle, da den drives av en halvkjent kokkefamile som også har en restaurant med to stjerner i michellin. Plis hjelp meg a.

Det er jo helt sykt kult. Men jeg er helt sykt nervøs også. Og litt rart at jeg nå ikke skal ha vanlig skole før i november igjen, da det er to uker høstferie etter utplaseringen. Har jo akkurat begynt her og kommet i gang med skolen, og så skjer det noe nytt. Vel, jeg har jo blitt litt vant til nye ting det siste året, så det skal nok gå fint.

Det var da med stor glede Sandrine spurte om jeg ville være med i svømmehallen i går. Svømmehall i Frankrike er ikke som svømmehall i Norge. Var som er lite selvspa, og vi satt mer i hamam og sauna enn i vannet. Eilif ble glad og nervene roet seg. Tommel opp for fuktighet.

Tok meg en liten svømmetur i bassenget helt på slutten, etter konstant svømming i ti minutter var jeg plutselig helt sykt sliten. Kan løpe ganske langt og lenge før jeg blir sliten, men hele kroppen min var helt utslitt etter en kort økt. Må ha brukt en hel annen energi enn den jeg bruker til vanlig, for kjente meg ikke igjen i den.

Det beste var avlikevel når vi gikk i dusjen. Smurte meg inn i en helt fantastisk såpe som minnet meg om alt godt og lunt. Luktet akkurat som smaken av marvposteier. Da ble jeg julesyk altså.

Uansett, nå begynner dagen og jeg må løpe, så det var gårsdagen min, i korte trekk. Nå er det ut i bedrift. Hjelp.