Fisk og toast

Forskjellen på mannlige og kvinnelige forfattere er at karakterene i bøker skrevet av kvinner røres det ut to skjeer sukker i kaffen, mens i verk skrevet av menn står det ingenting om kaffen drikkes sort eller ei.

Det er i hovedsak det jeg har funnet ut de siste dagene. Vet ikke helt hvor stor forskjell det utgjør for at det er et godt verk eller ikke, men det er ihvertfall en forskjell. Er menn mindre opptatt av detaljer enn det damer er, eller er det slik at menn tar rutiner som en selvfølge og ikke gidder å skrive noe så selvfølgelig som å ha sukker i kaffen? Ikke vet jeg. Personlig har jeg verken skrevet en bok, eller hatt sukker i kaffen, så jeg vil ikke se meg kvalifisert til å svare på det.

Vi er hos besteforeldrene i familien denne uken. Og disse er virkelig besteforeldre, gamle og koselige. Da de ikke snakker et ord engelsk og min fransk ikke er mye å skryte av har mye av min tid igjen gått til lesing. Dermed er jeg nesten halvveis i øya. Forsåvidt en ganske bra bok.

20131030-141942.jpgI dag var jeg tidlig oppe. Virkelig tidlig. Jeg har vært å fisket med Jules hele formiddagen, skuffelsen var ikke kjempe stor da det ikke ble noen fisk, men litt kjipt var det. Fikk i allefall fire timers frisk luft og stille lesestund.

20131030-142002.jpgSe for deg at du ikke har spist på ni timer, og da det endelig er middag blir du møtt med et toastjern på spisebordet. Skuffelsen var stor. Virkelig stor. Nesten så jeg trodde det var en spøk. Jeg har aldri vært et særlig toastmenneske, og aldri skjønt folks begeistring av presset, varmt brød.

I går ble mine meninger om toast kraftig endret. I Frankrike er ikke toast ekkle loffskiver, druknet i ketchup og en ussel skinkeflekk fra FirstPrice strødd ihjel med ost. På bordet kom et fat med nøye utvalgte oster, smør og krukker med sennep, samt et stort fat med vellasoterte skinker, alt mellom kokt og speket. Fellesskapet rundt et toastjern kan bli stort, og smaken av sennep, skinke og smeltet chevre, med små biter av roquefort i det hele ga meg en openbaring om toast. Sammen med en spiresalat vendt i en vinnaigerette av balsamiko var det hele så magisk at jeg i det øyeblikket aldri ville spise noe annet igjen.

Jeg har blitt en toaster.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s